EUs tredje elmarkedsdirektiv (2009/72) inneholder bl.a. et kontraktsrettslig forbrukervern. Dette regelverket er omfattet av EØS-avtalen, og er gjennomført av Norge – hovedsakelig i forskrifter til energiloven. Det gjør at forbrukervernet er lite tilgjengelig.
EUs fjerde elmarkedsdirektiv (2019/944) er også EØS-relevant. Forbrukervernet er der bygget ut, bl.a. med krav til gjennomsiktige og balanserte avtalevilkår, vern mot urimelige og villedende salgsmetoder mv.
EU-domstolen har formulert strenge krav for å gjøre endringer i forbrukernes disfavør i avtaler om levering av energi. Domstolen stiller et klarhetskrav – at forbrukerne i lys av klare og forståelige kriterier kan forutse eventuelle endringer.
Klarhet og forutseelighet skal vurderes i lys av en tenkt gjennomsnittsforbrukers forventninger, basert på avtalens tekst og eventuell annen informasjon fra leverandøren. Det skal være mulig for forbrukeren å forutse hvilke økonomiske følger eventuelle avtaleendringer kan få. Det er vanskelig å se at denne praksis følges av alle norske strømleverandører.
Når EUs fjerde elmarkedsdirektiv skal gjennomføres i norsk rett, bør lovgiverne vurdere å la energiloven forbli en lov om den offentlige reguleringen, bl.a. konsesjonssystemet. Det kan så gis en egen kontraktsrettslig lov om forholdet mellom kundene og strømleverandørene.
En lov om salg av strøm kan gjennomføre forbrukervernet i fjerde elmarkedsdirektiv. Hovedpunktene i EU-domstolens praksis av betydning for strømkunder kan skrives inn i loven – særlig skrankene for å endre slike avtaler i disfavør av kundene. Kunderettigheter om strøm i annen lovgivning (særlig forbrukerkjøpsloven) kan også inntas i en ny lov, alt med sikte på å klargjøre kundenes rettigheter.
EUs fjerde elmarkedsdirektiv er ikke gjennomført i Norge. Senterpartiet har varslet at partiet kan si nei til å la denne energipakken inngå i EØS-avtalen. Men det kontraktsrettslige vernet av forbrukerne i dette direktivet bør være politisk ukontroversielt.
