Lovforslaget som nå er på høring, var ett av de siste som den forrige regjeringen sendte ut før den gikk av. Kjernen er at PST skal få en hjemmel til å lagre «åpent tilgjengelig informasjon for etterretningsformål», uavhengig av sikkerhetsmekanismene i politiregisterloven §§ 6 og 7. Sistnevnte paragrafer stiller blant annet krav om at det som lagres, skal ha et relevant formål, og bare i særlige tilfeller gjelde politisk, religiøs eller annen organisasjonstilhørighet.

Men disse begrensningene skal altså ikke gjelde for lagring av for eksempel politisk aktivitet i sosiale medier.

PSTs initiativ

Det er PST som selv har bedt regjeringen om en slik hjemmel. I et intervju med NRK i høst, trakk PST-sjef Hans Sverre Sjøvold frem at de under pandemien har sett en økning på en del høyreekstreme flater. Han pekte også på at den aktiviteten politiet trenger innsyn i for å forebygge terror, skjer på internett.

– Vi har jo ingen full oversikt over det som skjer der ute på nettet, fordi vi har ikke anledning til å lagre de som da meddeler seg på disse ekstreme plattformene. Det er jo det som er problemet vårt, sa Sjøvold.

Advokatforeningen var kritiske til forslaget allerede da det ble fremlagt, og er ikke blitt mer begeistret ved ettertanke. Foreningen leverte sin høringsuttalelse tirsdag, og der beskrives departementets vurderinger som blant annet overfladiske og tynt begrunnet.

«Advokatforeningen merker seg blant annet at det i svært liten grad er knyttet konkrete kommentarer til det reelle trusselbildet. Advokatforeningen kan heller ikke se at departementet har gjort en nærmere og detaljert vurdering av de potensielle personvernmessige nedsidene ved innsamling og lagning av omfattende menger av informasjon i opptil 15 år, slik som kreves etter de grunnleggende personvernrettslige prinsippene. Disse prinsippene følger ikke bare av personvernforordningen (GDPR), men også av andre rettslige dokumenter slik som Europarådets konvensjon om personvern (ETS nr. 108), og OECD guidelines. Tilsvarende savnes en grundigere vurdering av inngrepet i retten til privatliv og de potensielle negative effektene tiltakene vil kunne ha på ytringsfriheten.»

Betydelige betenkeligheter

Foreningen fremhever blant annet at lovforslaget gir PST hjemmel til å lagre store mengder av informasjon fra åpne kilder uten noen nærmere vurdering av behovet og nødvendigheten.

«Både fra et menneskerettighetsperspektiv og fra et personvernståsted ser Advokatforeningen betydelige betenkeligheter ved en slik hjemmel. Slik hjemmelen er utformet, vil det være opp til PST å avgjøre hvorvidt innsamlingen skjer i tråd med etterretningsformålet, jf. forslaget til ny § 65 a. En så vid formålsbeskrivelse innebærer i praksis ingen begrensning for PST», heter det videre i høringsuttalelsen.

EOS-utvalget etterlyser vilkår

Også EOS-utvalget, som skal føre kontroll med de hemmelige tjenestene på vegne av Stortinget, er kritisk til forslagets utforming.

«Slik utvalget forstår forslaget er vilkåret som settes for innhenting og behandling av store mengder åpen informasjon at dette er "nødvendig" for "etterretningsformål" (...)

Departementet ser at det "er knyttet betydelige personvernmessige betenkeligheter til" forslaget og at det vil føre til at PST "kan behandle opplysninger om en stor andel av befolkningen". Utvalget reiser spørsmål ved om inngrepet burde vært ledsaget av ytterligere vilkår for å ivareta borgernes personvern og rettssikkerhet – og i forlengelsen sikre mulighet for reell kontroll fra utvalget.»

EOS-utvalget kommenterer også at høringsnotatet gjennomgående viser til EOS-utvalget som en sikringsmekanisme, og repliserer:

«Utvalget er ikke ment som en garantist for at feil ikke skjer eller ikke kan skje i EOS-tjenestene. Vår kontroll er stikkprøvebasert og legger ikke opp til en fullstendig gjennomgang av all overvåkingsvirksomhet i PST.»

Høringsfristen på forslaget går ut på fredag, og høringsuttalelsene finner du her.