Advokatene Kristian Gjendemsjø, Arnt Lauritz Angell og Heidi Marie Harto Reisvang var tidligere i år oppnevnt som forsvarere i en omfattende straffesak. Hovedforhandlingen ble avsluttet 10. mars, og retten opplyste da om at salæroppgaver som omfatter «arbeid til og med hovedforhandlingen vil bli behandlet samlet etter 1. mai 2023, og kan forventes å bli ferdigbehandlet før sommerferien hvis de innleveres innen den tid. Etterarbeid kan sendes i egen oppgave når saken er avsluttet for tingretten».
Ny sats fra juli
Tingretten fattet deretter beslutning om fastsettelse av salær og forskuddsutbetaling, minus etterarbeidet, som det fortsatt ikke var levert krav på. Litt senere, den 1. juli, økte så rettshjelpsatsen fra 1140 til 1180 kroner. Da forsvarerne så kom med salærkravet for etterarbeidet, ba de om at de timene som allerede var godtgjort skulle etterjusteres i tråd med den nye salærsatsen.
Totalt var det snakk om 1795 timer, og å benytte den nye satsen ville løfte totalsummen med rundt 72.000 kroner. Hjemmelen er salærforskriften, som sier at salærfastsettelsen skal honoreres «etter den timesats som gjaldt da oppdraget ble avsluttet».
Nektet etterberegning
Tingretten var ikke enig i dette, og skrev:
«Retten antar at det normalt ligger en økonomisk gevinst for advokaten i å få utbetalt forskudd. I motsatt fall kan advokaten la være å anmode om forskudd. At advokaten må gjøre en vurdering av hva som lønner seg, er slik retten ser det ikke en uholdbar løsning slik det er anført av advokat Gjendemsjø. Advokaten er slik retten ser det nærmest til å vurdere behovet for forskudd opp mot det mulige tapet som kan ligge i at forskuddsbetalingen ikke tar høyde for at salærsatsen kan ha økt på det tidspunktet arbeidet med saken avsluttes. Videre er det rettens syn at etterberegning vil generere merarbeid, både for advokatene, domstolens sentrale regnskapsenhet og for den enkelte dommer som salærfastsettende myndighet.»
Forsvarerne anket, og fikk med Advokatforeningen som partshjelp. Nå er Borgarting lagmannsrett kommet til motsatt konklusjon.
«Lagmannsretten finner det klart at etterarbeid må anses som en integrert del av «arbeidet» etter salærforskriften § 3 annet ledd, slik at det først er ved avsluttet etterarbeid at arbeidet er avsluttet. Denne lovforståelsen har en klar forankring i salærforskriften § 10 om etterarbeid, som klart må forstås slik at etterarbeid – eksempelvis utarbeidelse av støtteskriv til tiltaltes anke eller tilsvar til påtalemyndighetens anke – inngår i det arbeidet som oppdraget omfatter. Salærforskriften § 10 gir ingen holdepunkter for at slikt etterarbeid står på egne ben og må vurderes separat i relasjon til blant annet salærforskriften § 3 annet ledd.»
Ettersom ordlyden er klar på at det er salærsatsen «da oppdraget ble avsluttet», bør advokatene få den etterberegningen de ber om, skriver lagmannsretten.
Tror ikke på tilpasninger
– Lagmannsretten er tydelig på at salærforskriften § 3 annet ledd skal forstås etter sin klare ordlyd, nemlig slik at dersom rettshjelpssatsen er blitt endret mens oppdraget pågår, skal den endrede satsen legges til grunn for alle salærberettigede timer som inngår i oppdraget. Det innebærer at den salærberettigede i de tilfellene der det tidligere i oppdraget er utbetalt forskudd med utgangspunkt i en rettshjelpssats som er lavere enn den rettshjelpssatsen som gjelder på tidspunktet oppdraget avsluttes, har krav på å differansen mellom det beløp som allerede er utbetalt og det beløp man ville fått dersom alle timene i oppdraget ble avregnet samtidig etter den oppjusterte satsen – såkalt etterberegning. Det er en meget grundig avgjørelse som inngående drøfter hele rettskildebildet i saken, herunder rettspraksis og reelle hensyn. Avgjørelsen er enstemmig og etterlater ikke noen tvil om resultatet, skriver Kristian Gjendemsjø i en epost.
– Vil dette føre til at forsvarere sørger for at etterarbeidet strekkes akkurat over knekkpunktet for justeringen salærsatsen, tror du, slik at man klarer å få med seg ny sats?
– Nei, det tror jeg ikke, for etterarbeidet må jo uansett være rimelig og nødvendig og knytte seg til prosesshandlinger som på tidspunktet er naturlig i lys av oppdragets art.
