Bakgrunnen for saken EMD nå har vurdert, er en sak Høyesterett avgjorde i avdeling i fjor vår. Temaet var om fosterforeldre skulle gis partsrett i saken om tilbakeføring av barnet til barnefaren.
Barnet var blitt overført til fosterforeldrene som nyfødt, grunnet situasjonen hos den biologiske moren. Barnets far, som ikke var kjent da barnet ble født, begjærte senere at omsorgsovertakelsen skulle opphøre, noe kommunen motsatte seg, og det var i anledning denne tvisten at spørsmålet om fosterforeldrenes partsrettigheter oppsto.
Uttalerett
Høyesterett kom til at fosterforeldrenes rett til familieliv med barnet er beskyttet av EMK artikkel 8, men at de likevel ikke skulle gis partsstatus. Førstvoterende skrev:
«Samlet sett tilsier hensynet til barnet at fosterforeldre ikke gis partsstatus i saker for retten etter § 4-21. Generelt har barn som er i fosterhjem behov for ro og stabilitet, og de må bli spart for et økt tvisteomfang og rettslig konflikt som kan oppstå mellom fosterforeldrene og foreldrene. Samtidig er det viktig å lytte til fosterforeldrene, som kan være de som kjenner barnet best. Men den uttaleretten som fosterforeldre er gitt i § 4-21 første ledd tredje punktum, ivaretar langt på vei det fosterforeldrene ellers ville kunne oppnå gjennom å få partsstatus.»
Retten la blant annet vekt på risikoen for at tvisten skulle endre karakter til å bli en konflikt mellom fosterforeldrene på den ene siden, og de biologiske foreldrene på den andre siden. Dommen fra Høyesterett finner du her.
Artikkel 8
Fosteforeldrene som tapte saken klaget deretter Norge inn for EMD, under henvisning til at også deres rett til familieliv er vernet under EMK artikkel 8. Nylig konkluderte Menneskerettsdomstolen i Strasbourg med at Høyesteretts konklusjon ikke krenker EMK. I avgjørelsen fremhever domstolen spesielt at Høyesterett vektla hvordan en slik partsstatus ville kunne motvirke målsettingen om gjenforening av barnet med dets biologiske foreldre. Og videre:
«Moreover, the applicants’ interest as foster parents to ensure that the child’s situation and needs were adequately elucidated in the decision-making process were safeguarded by their right to make a statement in the course of the proceedings (see paragraph 4 above). Overall, the Supreme Court carried out a balancing of interests which in Court’s view appears adequate. The Court therefore considers that the decision-making process was fair and afforded due respect to the applicants’ interests safeguarded by Article 8.»
Ikke kommunisert
Klagen ble ikke kommunisert til norske myndigheter, og er avgjort etter forenklet behandling i komité, med tre dommere. Konklusjonen er at klagen avvises som åpenbart grunnløs.
EMDs avgjørelse finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)