Frykter ny lov vil skape press om selvinkriminering

I april la regjeringen frem en proposisjon om såkalt aktiv saksstyring i straffesaker. Hensikten er å gi domstolene verktøy til å begrense det stadig økende volumet i de største straffesakene.

Nå er lovforslaget blitt behandlet i Justiskomitéen, og der har Høyre foretatt noen justeringer. Ett av dem gjelder forslaget om at domstolene skal kunne oppfordre forsvarer til å inngi et såkalt utvidet tilsvar. Dette skal angi hvilke faktiske og rettslige sider av saken forsvaret anser som omtvistet. Forsvarerne er frykter en slik regel skal skape et forventningspress om at tiltalte bidrar til opplysning av saken.

– Vi er bekymret fordi dette står i et spenningsforhold med siktedes rett ikke å inkriminere seg selv. Siktede har ingen plikt til å utrede det faktiske grunnlaget for straffesaken, der har tiltalte en absolutt rett til å holde seg nøytral, sier leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson.

For å imøtekomme innvendingen foreslår Høyre i komitéen at det tas inn en setning i loven som lyder:

«Det må ikke brukes mot tiltalte at utvidet tilsvar ikke inngis.»

Forsvarerne er ikke beroliget.

– Vi er redd for at det likevel vil skapes en forventing om at siktede skal tilkjennegi sitt standpunkt, og det er vi sterkt kritiske til. I tillegg kommer at dette vil kunne innebære nok et merarbeid her som forsvarer ikke vil få betalt for, ettersom sakene ofte vil være basert på stykkpris. Men det er definitivt ikke penger dette først og fremst dreier seg om, sier Dietrichson.

– Flikker på loven

Justiskomitéens flertall er kritisk til at regjeringen nok en gang vil gjennomføre deler av Straffeprosesslovutvalgets lovforslag, uten å ta en helhetlig gjennomgang av loven. Flertallet i komitéen, som består av Ap, SV og Sp, har imidlertid ikke flertall i Stortinget.

Opposisjonens kritikk deles imidlertid i høyeste grad av forsvarerne.

– Dagens straffeprosesslov er utdatert og trenger en totalgjennomgang, med en helt ny lov og en helt ny tilnærming. Dette er blitt utredet, Straffeprosesslovutvalget kom med en samlet innstilling, men i stedet for å behandlet dette samlet, så trekker regjeringen ut deler av forslaget, og flikker på eksisterende lovgivning. Det var det man gjorde med silingsreglene i fjor, og det de skal gjøre nå. Det er svært uheldig, fordi disse forslagene var del av en balanse i loven, der ulike hensyn var hensyntatt som en helhet. Nå mister man dette perspektivet av synet, sier Dietrichson.

– Naivt

Han mener det samme gjelder forslaget om at retten på alle stadier av straffesaken skal kunne be om å få saksdokumentene.

– Forslaget forutsetter at dommeren skal kunne klare å skille mellom det hun leser i dokumentene, og det som er bevisført. Det mener vi er en naiv tilnærming. At dommeren skal ha tilgang til uproblematisert råmateriale fra etterforskning, innhentet av den ene siden i saken, fremlagt helt uten innsigelser, dette er vi alvorlig imot, sier Dietrichson.

Dette synet deles ikke av regjeringen. I proposisjonen skrev departementet:

«Det kan vanskelig i seg selv anses for å være i strid med prinsippet om rettferdig rettergang at retten under hovedforhandlingen, domskonferansen og domsskrivingen har tilgang til dokumenter som ikke har vært ført som bevis. I likhet med utvalgsflertallet mener departementet at det må kunne forventes "at profesjonelle dommere er i stand til å håndheve et skille mellom hva man har tilgang til av informasjon, og hva man bygge på av den informasjonen man har tilgang til"».

Justiskomitéens innstilling, der altså opposisjonen har flertall, finner du her. Loven skal etter planen behandles i Stortinget den 9. juni.