Frem til nå har seksuallovbruddene ikke vært på listen over straffebudene studentene ved Universitetet i Bergen skal ha særlige kunnskaper om etter endt strafferettskurs. Jørn Jacobsen, strafferettsprofessor ved UiB, forteller at faren for at seksuallovbruddene kan virke støtende for studenter har vært et argument ved vurderingen av hvilke straffebud som skal prioriteres. 

– I den grad seksuallovbruddene har vært tatt opp i undervisningen tidligere, har vi hatt erfaringer med studenter som har reagert sterkt på grunn av egne opplevelser. Man kan ha ulikt syn på hvilken vekt denne faktoren skal ha, men det er et premiss vi skal forholde oss til, sier Jacobsen.

Annonse

Er du nysgjerrig på verden og interessert i migrasjons- og utlendingsfeltet?

Skrev innlegg

Nylig skrev UiB-student Silje Juul et leserinnlegg i Injuria, der hun tok til ordet for at seksuallovbruddene, tross faren for å støte studentene, burde inn i læringsmålene. Nå kan det se ut som om hun får gjennomslag. Jacobsen forteller at fakultetet har begynt å planlegge å ta denne kategorien straffebud inn i i læringsmålene.

– Det har vært en gradvis erkjennelse av at seksualforbrytelsene er et større samfunnsproblem som har stor offentlig interesse. Vi ønsker at undervisningen skal være relevant, slik strafferetten er og virker i samfunnet. Vi har allerede tatt steg med tanke på å få seksuallovbruddene til å bli en obligatorisk del av strafferettskurset, og underviste også i emnet i 2018, sier Jacobsen.

Prioritering

Ifølge Jacobsen er det mer enn bare frykten for reaksjoner som ligger bak prioriteringen. 

– Dersom et tema tas inn i kurset, må et annet tas ut. Vi har heller ikke hatt tilgjengelig særlig god litteratur om seksuallovbruddene.

Stud.jur Silje Juul er fornøyd med at fakultetet har bestemt seg for å endre målene, men er enig med fakultetet i at risikoen for at undervisningen kan virke belastende for studenter skal tas på alvor.

– Men dette må veies opp mot behovet for kompetanse og oppmerksomhet rundt seksuallovbruddene, sier Juul.

Annonse

Advokat / advokatfullmektig

– Svikter samfunnsoppdraget

Marius Dietrichson, leder av forsvarergruppen, reagerer på at faren for å støte studentene har vært et argument hos UiB ved prioriteringsspørsmålet.

Marius Dietrichson
Marius Dietrichson

– I utgangspunktet har jeg ingen formening om hvilke deler av strafferetten UiB velger å prioritere. Jeg mener at det avgjørende er at studentene lærer seg grunnleggende juridisk metode. Spesialkunnskapen må man uansett tilegne seg senere i arbeidslivet. Men dersom det stemmer at fakultetet har tatt hensyn til faren for at seksuallovbruddene kan virke belastende, mener jeg de svikter sitt samfunnsoppdrag med å opplære studentene. Virkeligheten er som den er, og det er også loven tilpasset den. De som føler seg krenket av beskrivelser fra denne virkeligheten, kan ikke forvente at det skal legge bånd på rettslivet eller på opplæringen av de studenter som skal tre inn i dette. Skal man disse overgrepene til livs, kreves det ikke bare oppmerksomhet rundt disse spørsmål. Også opplæring må til, sier Dietrichson.

Ikke i Tromsø

Strafferettsprofessor Jon Petter Rui ved UiT sier at det i Tromsø ikke har vært tema at denne undervisningen kan virke belastende for studenter som har vært utsatt for overgrep.

– Hvis vi skal ta hensyn til hva folk har vært utsatt for ved vurderingen av hvilke straffebud vi skal ha på fagplanen, ville det ikke vært noen straffebud igjen å undervise i. Det ligger i sakens natur at straffebudene retter seg mot sterkt skadegjørende handlinger. Statistisk vil det alltid være noen som mener seg utsatt for disse handlingene. Men vi gjør ikke jobben vår hvis disse temaene ikke berøres. Dersom studentene ikke kan motta undervisning i seksuallovbruddene, kan de heller ikke møte virkeligheten etter studiet. Som jurist møter man mange skyggesider i samfunnet, sier Rui.