Den katolske fastlegen Katarzyna Jachimowicz ble oppsagt fordi hun nektet å sette inn spiraler. I november vant hun, under dissens, ankesaken i Agder lagmannsrett, med den begrunnelse at oppsigelsen krenket hennes religionsfrihet etter EMK artikkel 9.

Nå er Høyesterett enstemmig kommet til samme resultat, men med en annen begrunnelse. Høyesterett mener nemlig at oppsigelsen var usaklig helt uavhengig av EMKs bestemmelser. I motsetning til underinstansene, mener Høyesterett at legen hadde en gyldig, bindende arbeidskontrakt om reservasjonsrett.

Annonse

Bli vår nye konsernjurist og form fremtiden sammen med oss

Trengte ikke EMK

Kommunen hadde følgelig ingen rett til å sparke henne på dette grunnlag, og holdes derfor objektivt ansvarlig for legens tap, etter de helt ordinære reglene i arbeidsmiljøloven. Høyesteretts dom, som er skrevet av tidligere EMD-dommer Erik Møse, trengte derfor ikke å skjele til EMK for å konstatere ugyldighet.

Men der lagmannsretten fant at oppsigelsen uansett krenket EMK, skriver Høyesterett tvert imot at domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve politiske avveininger i et spørsmål som dette:

«A har fått medhold i at oppsigelsen av henne var ugyldig. Det er da ikke nødvendig å ta stilling til om oppsigelsen også var i strid med menneskerettskonvensjonene, særlig EMK artikkel 9 om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Men på bakgrunn av partenes prosedyrer og at denne siden av saken er blitt viet stor oppmerksomhet, vil jeg likevel si noe om hva som må tillegges vekt ved vurderingen av EMK når en fastlege av samvittighetsgrunner reserverer seg mot innsetting av spiral.

(...)

Avgjørende blir (...) at inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn. Det følger av EMDs praksis at det her kreves en forholdsmessighetsvurdering. Statene gis et visst skjønnsmessig spillerom, men inngrepet må være rimelig og forholdsmessig, hensett til de formål som skal ivaretas, jf. Eweida-dommen avsnitt 84. Dette vil bero på en konkret vurdering, likevel slik at den overordnede generelle avveining av de motstående hensyn som har ført til den regel som anvendes, vil bli tillagt stor vekt også ved vurderingen av om det foreligger en krenkelse etter EMK. Men særlige omstendigheter i den enkelte sak kan føre til at et inngrep, som gjennomgående fremstår som velbegrunnet, etter en konkret vurdering likevel må anses å utgjøre en krenkelse.

(...)

Selv om det kan anføres at departementets vurdering av forholdet til EMK var temmelig generell, anser jeg det klart, og i samsvar med EMDs praksis, at domstolene på dette feltet må være tilbakeholdne med å overprøve de avveininger av legitime hensyn som er foretatt av politiske myndigheter. Statenes skjønnsmessige spillerom utvides hvis det må foretas en avveining mot andres rettigheter, blant annet pasienters helse og sikkerhet»

– Interessant obiter

Fagdirektør ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Anine Kierulf, mener det er interessant at retten bruker så mye plass på et obiter dictum om EMK.

– Dommen er for det første interessant fordi den løser denne konkrete saken. Men det er tydelig at førstvoterende med dette obiteret forsøker å klarlegge rettstilstanden, slik at det ikke blir behov for nye prosesser. Dette er i tråd med en av Høyesteretts hovedoppgaver – å forklare hva som egentlig er rettstilstanden i Norge i omstridte rettsspørsmål. Det Høyesterett slår fast, er det samme som EMD i en rekke senere saker har understreket, at der nasjonale myndigheter har gjort en rimelig, forsvarlig avveining av de relevante momenter som fremgår av emds vurderinger, så skal det mye til for at domstolene bør overprøve disse politiske avveiningene. Og er det én som har god kompetanse i å vurdere hvordan dette ville blitt behandlet av EMD, så er det jo nettopp denne førstvoterende, sier Kierulf.

Annonse

Førstekonsulent/rådgiver i Juridisk avdeling (fast stilling)

Overnasjonalitet

Det er i de senere årene flere europeiske regjeringer som har ønsket å innskrenke EMDs mulighet til å overprøve nasjonal lovgivning. Dette resulterte blant annet i en voldsom diskusjon rundt den såkalte København-erklæringen i vår.

Rett24 intervjuet Møse om denne erklæringen i mai

Les spiraldommen fra Høyesterett her (Lovdata PRO)