Våren 2016 streiket hotell- og restaurantansatte i fire uker, og fikk til slutt innfridd kravet om rett til lokale lønnsforhandlinger.

Siden har imidlertid striden stått om hva som egentlig lå i dette. For lokale lønnsforhandlinger betyr jo ikke nødvendigvis at man får noen penger ut av forhandlingene. Og det er det heller ikke blitt. Ifølge fagforeningsbladet Fri Fagbevegelse har nulloppgjør og svært beskjedne oppgjør lokalt medført at det i praksis er lite som har endret seg.

– Arbeidsgiversiden har gjennomgående neglisjert resultatet av oppgjøret i 2016. Det har ført til en utbredt frustrasjon blant ansatte og i Fellesforbundet, har LO-advokat Håkon Angell uttalt til bladet.

Annonse

Advokat - M&A, selskapsrett mv

Ingen holdepunkter

LO ved Fellesforbundet har derfor saksøkt NHO Reiseliv, med krav om dom på at de ansatte, som følge av 2016-avtalen, har rett til å få lokale lønnstillegg ut over den sentralt fastsatte minstelønnsatsen.

Sist uke kom dommen, der fagdommerne enstemmig kommer til at NHOs tolkning er korrekt. De to arbeidstakeroppnevnte meddommerne tok dissens.

«Etter flertallets vurdering er det ingen holdepunkter for at partene i 2016 forutsatte en generell plikt til fra første stund å innvilge lokale tillegg slik at alle ansatte lå over minstelønnssatsene, uavhengig av bedriftens økonomiske virkelighet og uavhengig av kriteriene i bestemmelsen», heter det i avgjørelsen fra Arbeidsretten.

Ny vri

Et annet, og for hele arbeidslivet svært prinsipielt spørsmål, var LOs anførsel om at resultatet av de lokale forhandlingene i 2017, 2018 og 2019 var tariffstridig. Om LO hadde fått medhold i dette, ville man potensielt kunne utløse rettslige omkamper om alle lønnsforhandlinger, etter at forhandlingene er avsluttet.

Arbeidsretten konstaterer at dette er en problemstilling som aldri før har vært behandlet av Arbeidsretten, og avslår anførselen. Retten anser det bevist at det i alle de tre tilfellene er ført reelle forhandlinger med utgangspunkt i bedriftens økonomiske virkelighet.

Arbeidsretten legger med andre ord til grunn at den kan overprøve saksbehandlingen – hvorvidt forhandlingene har vært gjennomført etter saklige kriterier – men ikke det konkrete resultatet av forhandlingen.

Dommen finner du her