Mange personvernjurister har ventet på at det skal dukke opp en proposisjon fra regjeringen om gjennomføringen av GDPR-forordningen i norsk rett. 

Sist uke stilte stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) et skriftlig spørsmål om fremdriften saken.

– Det er rundt 100 dager igjen til EUs personvernforordning (GDPR) har virkning i EU-landene, og det er fortsatt uklart når de norske reglene kommer og hva de vil inneholde. Dette skaper usikkerhet hos forbrukere og bedrifter som per nå ikke vet hvordan de skal forberede seg til regelverket, skrev Tvedt Solberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prop. i april

Tirsdag kom svaret fra justisminister Sylvi Listhaug (FrP). Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon i april, men det er ikke sikkert at loven vil tre i kraft innen fristen den 25. mai:

«Stortinget er varslet om at det vil fremmes proposisjon om ny personopplysningslov i april d.å., og departementet arbeider med sikte på å fremme proposisjonen så raskt som mulig. Det foreligger imidlertid en viss usikkerhet om forordningen vil være formelt innlemmet i EØS-avtalen innen 25. mai 2018 slik at loven kan settes i kraft på dette tidspunktet. Dette beror særlig på behandlingen av utkastet til EØS-komiteens beslutning internt i EU. Norge vil benytte de muligheter vi har for å påvirke at denne prosessen skal få en så hurtig fremdrift som mulig.»

– Burde vært klart

Torstein Tvedt Solberg mener det nå ikke er rom for store

tc904af4
Torstein Tvedt Solberg (Ap) Foto: Scanpix

forsinkelser, om Stortinget skal ha tilstrekkelig tid til å behandle saken.

– Dette svaret tyder på at denne prosessen ikke er helt der den skal være, det er kort tid til mai og jeg forventer at regjeringen rydder opp der det nå fortsatt er uklarheter, sier Tvedt Solberg til Rett24.

Han peker på at mange bedrifter lurer på hvordan de skal forholde seg til dette regelverket, og at det vil ta tid fra proposisjonen kommer til Stortinget, til den kan tre i kraft som lov.

– Dette burde vært klart lenge før, denne forordningen kommer jo ikke som noen overraskelse, sier Tvedt Solberg.

Kompliserte spørsmål

Personvernspesialist Rune Opdahl i Wiersholm sier at det i høringsrunden ble bedt om innspill på flere viktige spørsmål, spørsmål man kan anta at det vil bli diskusjon om når proposisjonen foreligger.

– Et av formålene med forordningen er harmonisering på tvers av Europa. I motsetning til for EU-land, blir ikke forordningen er en del av norsk rett før den er innlemmet i EØS-avtalen og vedtas som norsk lov. Om reglene ikke trer i kraft her samtidig med resten av EU, så vil dette i hvert fall for en periode kunne være i strid med dette formålet, sier Opdahl.

Han legger likevel til at mye av det som fremkommer i forordningen, allerede er en del av norsk personvernlovgivning.

– Men ikke alt. GDPR innebærer en styrking av individers rettigheter på flere punkter. Så lenge den ikke trer i kraft i Norge samtidig som i EU, vil ikke individene i Norge ha helt de samme rettighetene som i EU-land, sier Opdahl.