Surrogati-problemstillingen menneskerettsdomstolen behandlet, har utgangspunkt i et barn som ble født i Ukraina i 2012. Barnets biologiske foreldre, et fransk ektepar, hadde inngått surrogatiavtale med en ukrainsk kvinne, som bar barnet frem til fødsel for dem.

Da ekteparet returnerte til Frankrike med barnet, ønsket de å få utstedt en fransk fødselsattest som slo fast at de var barnets foreldre. Dette sa franske myndigheter nei til. Etter fransk lov er det kun den som faktisk føder barnet som kan sto oppført som mor i fødselsattesten, uavhengig av hvem som er genetisk mor. En overføring av foreldreretten måtte derfor skje gjennom ordinær adopsjon.

Adopsjon var imidlertid ikke godt nok for ekteparet, som klaget til EMD over krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8. I den ferske dommen fra Strasbourg, slår EMD fast at konvensjonen ikke er krenket. Domstolen viser til at den i tidligere avgjørelser har lagt til grunn at noen tilsvarende rett ikke gjelder for fedre. En biologisk far kan ikke kreve rett til å stå oppført som far til barn født i utlandet, utelukkende på grunnlag av genetisk tilhørighet. Nå slår domstolen fast at det samme gjelder for mødre, og at adopsjon var en «in the present case effective and sufficiently speedy mechanism enabling the legal relationship between the first and third applicants to be recognised».

Avgjørelsen er kun tilgjengelig på fransk, men den offisielle pressemeldingen på engelsk kan du laste ned her.