Saken Høyesterett nå har sluppet inn til behandling, springer ut av et drap som skjedde i en leilighet i Trondheim våren 2023. En mann i 20-årene tok livet av en 45 år gammel kvinne med fire sverdhugg. Han har erkjent de faktiske forhold, og spørsmålet har siden kretset rundt om han er tilregnelig eller ei.
Trøndelag tingrett kom i september til at mannen var utilregnelig, og avsa dom på tvungen omsorg. Påtalemyndigheten anket, og i november kom Frostating lagmannsrett til motsatt resultat.
Lovendring
Bakteppet for usikkerheten er at utilregnelighetsbestemmelsen ble endret i 2020. Endringen kom som en konsekvens av 22. juli-saken, som genererte et ønske om at tilregnelighetsvurderingene i mindre grad skulle styres av sakkyndigvurderinger, og i større grad av domstolene.
Høyesterett avsa i 2023 to styrende avgjørelser for tolkningen av den nye bestemmelsen. Nå kommer altså en tredje, og denne gangen er det betydningen av IQ-tester som blir det sentrale temaet.
Den tiltalte i Frostatings sak er vurdert å ha en IQ som mest sannsynlig ligger rundt 65. I den gamle loven var IQ på 55 ansett som veiledende for hva som kan karakteriseres som «høygradig psykisk utviklingshemming». I den nye lovens forarbeider er dette hevet til 60. Spørsmålet er hvor absolutt denne grensen skal praktiseres.
– Vanskelig å komme bort fra
I dommen skriver lagmannsretten:
«Aktor har gjort gjeldende at straffeloven § 20 må forstås slik at den utelukker at lovbrytere med IQ over 60 kan oppfylle vilkåret om høygradig psykisk utviklingshemming. Forsvareren har bestridt at det gjelder en slik diskvalifiserende grense og anført at IQ-grensen på 60 kun er veiledende.
Etter det lagmannsretten kan se, er det uklart i forarbeidene om IQ-grensen på 60 skal anses diskvalifiserende. Uttalelsene i forarbeidene kan tyde på at departementet mente at personer med IQ over 60 ikke vil kunne anses å ha høygradig psykisk utviklingshemming.»
(...)
«Ifølge Westrum og Gröning, Strafferettslig utilregnelighet ved psykisk utviklingshemming – en diskusjon om reglene og praktiseringen av dem, Tidsskrift for strafferett 2022/3 side 225, samsvarer en absolutt grense på IQ 60 dårlig med "lovgivers intensjon om å komme vekk fra en praksis der IQ-tester, og mer generelt de sakkyndiges konklusjoner, får avgjørende rettslig betydning".
Slik loven er formulert, og slik forarbeidene viser til IQ-skår som avgrensningskriterium, vil det likevel være vanskelig å komme bort fra at IQ-målinger og de sakkyndiges vurderinger får stor betydning ved avgjørelsen av om grunnvilkåret om høygradig psykisk utviklingshemming er oppfylt.»
Retten konstaterer etter dette med at personer med IQ over 60 i utgangspunktet ikke vil kunne anses å ha høygradig psykisk utviklingshemming, selv om grensen ikke kan sies å være helt absolutt.
Fikk forvaring
I den konkrete vurderingen legger retten vekt på at de sakkyndige vurderer mannens diagnose slik at den påvirker hans virkelighetsforståelse, men «ikke i en slik grad at det foreligger en symptomtung realitetsbristende tilstand».Ytterligere et spørsmål er om man kan «addere» de alternative utilregnelighetsgrunnene, slik at de samlet, om enn ikke hver for seg, medfører utilregneliget. Frostating skriver:
«Tilstandene i bokstav a til c i § 20 andre ledd er formulert som alternative utilregnelighetsgrunner, hvor minst én av tilstandene må foreligge på handlingstidspunktet. Flertallet kan ikke se at loven åpner for at den som både hadde en avvikende, men ikke sterkt avvikende sinnstilstand, og en psykisk utviklingshemming, men ikke høygradig, kan kjennes utilregnelig etter straffeloven § 20. Det er derfor ikke grunnlag for å kjenne A utilregnelig selv om utviklingshemmingen og utviklingsforstyrrelsen til sammen gjør at han fungerer dårligere enn det hans intellektuelle evnenivå skulle tilsi.»
Retten landet etter dette på forvaring, i stedet for tingrettens dom på tvungen omsorg. En meddommer dissenterte.
Lagmannsrettens dom finner du her.
