Grette er uenig med Skatteetaten om pendlerbolig-skatt

Daværende statsråd Kjell Ingolf Ropstad gikk i høst av, etter at det ble kjent at han hadde fått skattefri pendlerbolig. Temaet var om han skulle ha skattet, fordi han ikke hadde utgifter til boligen han disponerte hos foreldrene.

I kjølvannet av dette har Stortinget bedt advokatfirmaet Grette utrede alle skattemessige sider ved støtteordningene i Stortinget, og onsdag ble konklusjonen offentliggjort. Her fremkommer det at Ropstad, etter Grettes syn, ikke hadde noen skatteplikt.De

Det er motsatt oppfatning av hva Skatteetaten har lagt til grunn.

Grette skriver:

«Etter vår oppfatning tilsier en alminnelig språklig forståelse av ordlyden (begrepet «merkostnader» i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav q nr. 2) at merkostnader er alle kostnader som pendleroppholdet forårsaker, som ikke ellers ville vært pådratt. Da er det ikke generelt relevant hvilke kostnader pendleren eventuelt har på hjemstedet. Det er bare relevant om pendleroppholdet har medført ytterligere kostnader (altså kostnadene til pendlerboligen). Dermed skilles det mellom arbeidskostnader og de rent private kostnadene. Det er også vanskelig å forstå hvorfor en pendler som ikke har kostnader på hjemstedet skal settes i en mindre gunstig posisjon enn en pendler som har kostnader på hjemstedet, selv om pendlingen er lik og kostnadene som pendleroppholdet har medført er de samme.

På den andre siden har skattemyndighetene utvilsomt hatt en oppfatning over lang tid om at det kreves kostnader på hjemstedet. Riktignok har det vært uklart om det bare kreves kostnader (slik skattemyndighetene opplyser å ha praktisert for stortingsrepresentanter, statsråder mv.), eller om foreldrehjemspendlere spesielt aldri kan få dekket pendlerbolig skattefritt (slik det er gitt uttrykk for i Skatte-ABC for arbeidstakere generelt). Det kan også spørres hvor klart denne forståelsen har vært forankret rettslig, i hvilken grad den bygger på plausible tolkninger av lovens ordlyd og forarbeider, om merkostnadsvilkåret har vært blandet sammen med vilkåret om pendlerstatus og om betraktninger rundt fradrag for kost har blitt gjort gjeldende for losji til tross for viktige konseptuelle ulikheter. Og i tillegg fremstår skattemyndighetenes oppfatning å være i strid med lovgivers intensjon da enslige pendlere og familiependlere ble likestilt ved lovendring i 1992, uten at dette har resultert i endret rettsoppfatning fra skattemyndighetenes side.

Etter vår oppfatning vil det, alt tatt i betraktning, medføre en for sterkt innskrenkende tolkning av ordlyden i skattyters disfavør å legge skattemyndighetenes forståelse til grunn. Skattemyndighetenes tolkning er i strid med lovgivers intensjon om likestilling av enslige pendlere og familiependlere. Tolkningen medfører en lite rimelig løsning som harmonerer dårlig med prinsippet og formålet bak skattefriheten for dekning av merkostnader ved pendling.»

Grettes syn er langt på vei i samsvar med det synet EY-partner og skatteekspert Hanne Skaarberg Holen fremmet i Rett24 i høst:

Les: Et forsvar for Ropstad, SMK og Stortingets presidentskap

Grette konkluderer med at Stortinget etter deres syn har håndtert «gutterom»-situasjonen korrekt skattemessig.

– Sunt og solid forankret, sier Holen til Rett24, etter å ha sett på gjennomgangen.

Stortingets administrasjon skal nå vurdere rapporten grundig, både dens innhold og videre prosess, skriver Stortinget i offentliggjøringen.

Hele rapporten, som er signert av partnerne Anders Nordli, Jacob S. Bjønness-Jacobsen og Hege Grønsberg Abrahamsen, kan du laste ned her.