I november kom Sogn og Fjordane tingretts kjennelse i forføyningssaken Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har anlagt mot den pågående gruvedumpingen i Førdefjorden.
Situasjonen er at Borgarting lagmannsrett i sommer kom til at utslippstillatelsen arbeidet bygger på, er ugyldig.
Les: Knusende nederlag for staten i saken om dumping av gruveavfall
Statens anke over denne avgjørelsen er fremmet til Høyesterett, og skal behandles i avdeling neste år. I mellomtiden har altså miljøorganisasjonene gått direkte på gruveselskapet, Engebø Rutile and Garnet AS (ERG), for å få stoppet det allerede igangsatte arbeidet. Selve deponeringen av gruveavfall i fjorddypet hadde offisiell åpning i mai i år.
Kappet sakskostnadene
Tingretten ga imidlertid gruveselskapet fullt medhold, og kommenterte at deres sakskostnadskrave på 4,7 millioner ikke var urimelig høyt. Tross dette kom tingretten til at organisasjonenes ansvar skulle lempes. Gruveselskapet fikk kun erstattet 2,5 millioner, og ble dermed selv sittende med regningen for snaut halvparten av sine egne sakskostnader.
Begrunnelsen var Århuskonvensjonen artikkel 9, som sier at rettslig overprøving av myndighetsvedtak vedrørende miljø ikke skal være «uoverkommelig dyrt».
Det er oftest staten som rammes av denne konvensjonen, ettersom de fleste milljøsøksmål har vært rettet mot myndighetsvedtak. Høyesterett har dermed aldri hatt anledning til å si noe om hvordan dette stiller seg når det er en privat part som blir skadelidende av Århus-innskrenkningen, i dette tilfellet gruveselskapet ERG.
Anker
Gruveselskapet har på den bakgrunn anket sakskostnadsavgjørelsen særskilt. I anken peker selskapet på miljøorganisasjonenens eget salærkrav, og fremholder at de «opererer tilsynelatende med en ubegrenset ressursbruk for egen del». De skriver at miljøorganisasjonenes salæroppgave til forføyingssaken var på 1,1 million, etter at de allerede hadde levert oppgaver på totalt 11,1 millioner for to rettsrunder med hovedsaken. Og videre:
«Tingrettens kjennelse innebærer at kostnadsansvaret generelt og skjønnsmessig, og uten nærmere begrunnelse eller rettslig forankring, kan lempes der Miljøorganisasjoner urettmessig saksøker en privat part, uavhengig av de konkrete forholdene i den enkelte sak. Ikke bare er det ubalansert og urimelig for den private part som må subsidiere ansvaret miljøorganisasjonene i utgangspunktet har etter tvisteloven § 20-2, men det reduserer også miljøorganisasjonenes insentiver til et konsentrert og effektivt saksanlegg.
(...)
Tvert om er det både rimelig og rettferdig at ERG tilkjennes fulle sakskostnader i denne saken.»
– Et skittent angrep
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom reagerte i utgangspunktet på at de ikke fikk lempet hele ansvaret for sakskostnader i tingretten, og kaller ERGs anke «ikke bare et skittent angrep mot Natur og Ungdom og Naturvernforbundet, men også mot hele miljøbevegelsen og naturens rettssikkerhet».
– Dette viser at gruveselskapet er mer opptatt av å slå oss konkurs med grovt urimelige pengekrav, enn å få gjennomført en fair rettsprosess som gjelder Førdefjordens framtid. Hvis denne typen argumentasjon skulle få gjennomslag i lagmannsretten, blir det kroken på døra for muligheten til å ta legitime miljøsaker til norske domstoler, skriver Truls Gulowsen fra Naturvernforbundet, i en pressemelding.
Organisasjonene har på sin side anket tapet fra tingretten, og anfører at tingretten har «gjort en grov feilvurdering av betydningen av at det deponeres over 100 000 tonn med gruveavfall i måneden».
I selve hovedsaken, som nå altså skal behandles i Høyesterett, har staten anført at vedtaket som ankesaken handler om, ikke lenger er relevant. Dette fordi departementet, i kjølvannet av EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i saken, gjorde det den mener er en ny realitetsvurdering av det gamle vedtaket. Hele saken måtte derfor heves, anførte staten.
Denne anførselen ble avvist av Borgarting lagmannsrett.
