.jpg.jpeg?quality=85)
Under henvisning til Århus-konvensjonen, påla Sogn og Fjordane tingrett i fjor et privat selskap å dekke over to millioner av sine egne advokatkostnader – tross full seier i forføyningssaken. Striden står om den omstridte deponeringen av gruveavfall i Førdefjorden skal få fortsette inntil Høyesterett, har avgjort saken.
Hovedsaken kommer opp i Høyesterett i neste uke, men i mellomtiden krever miljøorganisasjonene midlertidig forføyning for å stanse det allerede igangsatte arbeidet.
Tingretten ga i fjor gruveselskapet fullt medhold. Sakskostnadskravet på 4,7 millioner ble godtatt, men selskapet fikk likevel erstattet kun 2,5 millioner. Selskapet ble dermed selv sittende med regningen for snaut halvparten av sine egne sakskostnader, tross full seier.
Les: Gruvedumping kan gi prinsippsak om sakskostnader i miljøsaker
Århuskonvensjonen
Begrunnelsen var Århuskonvensjonen artikkel 9, som sier at rettslig overprøving av myndighetsvedtak vedrørende miljø ikke skal være «uoverkommelig dyrt».
Det er oftest staten som rammes av denne konvensjonen, ettersom de fleste milljøsøksmål har vært rettet mot myndighetsvedtak. Høyesterett har dermed aldri hatt anledning til å si noe om hvordan dette stiller seg når det er en privat part som blir skadelidende av Århus-innskrenkningen, i dette tilfellet gruveselskapet Engebø Rutile and Garnet, ERG.
Både miljøorganisasjonene og ERG anket, og onsdag kom Gulatings konklusjon: Lagmannsretten er for det første enig med tingretten at det ikke er grunnlag for midlertidig forføyning, og for det andre enig med tingretten i at det private selskapet likevel må bære halvparten av sine egne sakskostnader.
Les også: Kappet to millioner av sakskostnadene under henvisning til Århus-konvensjonen
Miljøorganisasjonenes krav om at deres ansvar for sakskostnader må begrenses til 250.000 kroner, får ikke gehør. Gulating skriver:
«Etter en samlet helhetsvurdering på bakgrunn av det ovenstående er lagmannsretten kommet til at miljøorganisasjonenes sakskostnadsansvar må reduseres med om lag femti prosent fra 2.514.446 kroner til 1.250.000 kroner, jf. Århuskonvensjonen artikkel 9 nr. 4, jf. tvisteloven § 1-2. Hva gjelder miljøorganisasjonenes anførsel om at lagmannsretten bør etablere en generell objektiv øvre grense på 250.000 kroner for sakskostnadsansvar i miljøsaker, finner lagmannsretten det tilstrekkelig å vise til at dette må anses å være en lovgiveroppgave.»
– Ikke vesentlig miljøskade
Natur og Ungdom og Greenpeace må dermed betale totalt 3,7 millioner kroner i motpartens sakskostnader, for to instanser.
– Selv om vi ikke fikk til et midlertidig dumpeforbud, tror vi fortsatt på seier i Høyesterett. Borgarting lagmannsrett slo i fjor fast at utslippstillatelsen er ugyldig, noe også Gulating lagmannsrett er enig i. Sjansene er derfor gode for å sette en stopper for dette forurensende og utdaterte prosjektet, skriver Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom, i en pressemelding.
Årsaken til at lagmannsretten ikke finner sikringsgrunn, er at retten mener det i forføyningens tidsperspektiv, som antas å være ett til to år, ikke vil spille noen stor rolle om den allerede igangsatte deponeringen fortsetter. Retten skriver:
«Slik lagmannsretten ser det, er det de faktiske konsekvensene av eventuelle regelbrudd som må begrunne sikringsgrunn. I dette tilfellet har lagmannsretten ikke funnet det sannsynliggjort at fortsatt deponering uten gyldig tillatelse, vil innebære at det i et forføyningsperspektiv vil inntreffe en vesentlig miljøskade som kan begrunne sikringsgrunn.»
Staten har gått inn som partshjelp for gruveselskapet.
– Dette betyr at gruvedriften på Engebø kan fortsette som planlagt, og det blir ingen midlertidig stans i driften. Lagmannsretten er klar på at det ikke er fare for vesentlig skade på fjorden ved deponering de neste 18 månedene. Og innen den tid vil selve hovedsaken, altså spørsmålet om vedtakene er gyldige, være avgjort i Høyesterett, sier Karen Mellingen fra Regjeringsadvokaten til NTB.
