I serien «Jussens helter» presenterer UiO-professor Hans Petter Graver tolv jurister som valgte å lytte til egen samvittighet, fremfor å følge systemets krav. En av historiene omhandler den tyske dommeren som nektet å utføre massemord på psykisk utviklingshemmede under den andre verdenskrig.

Hittil har seks deler av serien blitt publisert på Juridika Innsikt – en hver måned så langt i 2019.

Bidrar til refleksjon

Hans Petter Graver forteller at det var to grunner til at han bestemte seg for å lage «Jussens helter».

– Hovedårsaken er at jeg mener det er viktig for dagens og kommende jurister å ha kjennskap til slike historier. Det vil kunne bidra til refleksjon og tankevirksomhet som vil gjøre dem bedre i stand til å stå opp for rettsstaten dersom den skulle komme under press, sier Graver.

Videre hadde Graver over lengre tid forsket på dommere som må håndheve undertrykkende og autoritær lovgivning.

– Det er stort sett deprimerende lesning. Hovedinntrykket mitt er at rettsapparatet lydig føyer seg etter makten, også når det er autoritære makthavere. Men gjennom studiene har jeg kommet over noen unntak, og jeg ville trekke frem disse for å vise at bildet ikke er helsvart, forklarer han.

Opphevet voldtektsdom

– De fleste av oss har lett for å si «det er ikke mitt ansvar, jeg følger bare reglene eller systemet.» Felles for jussheltene er at de føler på et ansvar for det de gjør, sier Graver.

I seriens første del møter vi dommeren James Edwin Horton som dømte i Scottsboro-saken, en profilert gjengvoldtektssak. Ni svarte gutter ble av en jury dømt til døden for voldtekt av to hvite kvinner. Dommer Horton opphevet juryens kjennelse fordi han mente det ikke var bevis for at det hadde funnet sted en voldtekt.

Horton trosset egne fordommer, kolleger og folkeoppfatningen for å dømme slik han mente var rett i saken.

Ikke nødvendigvis moralske

I følge Graver kan alle bli en jusshelt.

– Det er ikke nødvendigvis moralske eller gode mennesker som blir jusshelter, sier Graver.

En jusshelt det kan settes spørsmålstegn ved godheten til, er Hans Calmeyer. Calmeyer var sjef for det tyske Rikskommissariatets jødekontor i Nederland, og deporterte 100 000 jøder til konsentrasjonsleirer.

Men Calmeyer reddet også tusenvis av menneskeliv. Han bedrev hemmelig sabotasje av masseutryddelsen ved å godta og hjelpe til med å skaffe falske dokumenter, og ved å finne hull i lovgivningen som begrenset jødedeporteringen.

Graver argumenterer i «Jussens helter» for at Calmeyer er en helt ettersom han fulgte samvittigheten og utsatte seg selv og medarbeiderne sine for stor risiko gjennom å sabotere jødedeportasjonene.

Utsatt for trusler

Gravers presentasjoner viser at det å være jusshelt kan gi negative følger.

Hortons avgjørelse i Scottsboro-saken kostet ham karrieren. Han fikk ikke fornyet dommer-stillingen sin, og flere av dem som støttet ham mistet jobbene sine.

Dommeren Iris Yassmin Barrios, som har dømt Guatemalas tidligere statsleder og flere toppmilitære for massakre i landets borgerkrig, har blitt utsatt for angrep og en rekke trusler.

Blir bok

Når serien «Jussens helter» er ferdig, skal presentasjonene i følge Graver samles i en bok.

– Boken vil inneholde oppsummerende drøftelser der man ser de forskjellige situasjonene i sammenheng. Det vil gi anledning til å trekke generelle konklusjoner og hypoteser om juridisk motstand og beskyttelse av rettsstaten, sier Graver.

Det gjenstår seks deler i serien, og Graver forteller at disse fortsatt er under utvikling.

– Jeg tar gjerne i mot forslag eller ideer til nye jusshelter, og kommentarer på dem som allerede er presentert.