Det ligger an til en betydelig reallønnsnedgang for advokater som lever på offentlige salærsatser. Mens inflasjonen er høyere enn på flere tiår, blir det svært lite endring i salærsatsen.
Statsbudsjettet som ble lagt frem torsdag inneholder forslag om å sette rettshjelpsatsen til 1140 kroner. Det er 19 kroner, eller omkring én prosent, høyere enn dagens sats på 1121 kroner.
– Streiken ble avsluttet blant annet fordi departementet i avtalen som ble inngått i sommer anerkjente det gap som hadde utviklet seg mellom de som får rettshjelp fra denne ordningen og de som kan betale selv. Det forslaget til statsbudsjett som foreligger nå, er likevel overhodet ikke et svar på de utfordringene ordningen dagens rettshjelpsordning sliter med, sier advokatforeningens leder, Jon Wessel Aas.
Han kaller budsjettforslaget er «en stor skuffelse med tanke på alvoret i situasjonen».
– Vi setter vår lit til at Stortinget tar grep med utgangspunkt i avtalen mellom departementet og Advokatforeningen, og til at det nå er etablert et kompetent og uavhengig salærråd som bør høres i sakens anledning, når rådets anbefaling foreligger, sier Wessel Aas.
Kjempeseier for politijuristene
Også for rettsvesenet er det foreslått en økning på 1 prosent, noe som med dagens lønns- og prisvekst vil innebære en vesentlig realnedgang for domstolene. For politijuristene, derimot, ble dagen en stor opptur:
En blank nyvinning i budsjettet er nemlig at politijuristene har fått gjennomslag for noe som har vært deres kampsak i årevis: At påtalemyndigheten i politiet skal bli en egen budsjettpost. De har til nå vært en del av politiets generelle budsjett, noe som etter deres syn har ført til at «påtalepenger» er blitt kanalisert til operative deler av politiet.
– Dette er en stor seier for Politijuristene, landets innbyggere og ikke minst rettssikkerheten. Endelig er vi hørt og regjeringen har tatt rettssikkerheten på alvor. Å synliggjøre pengebruken og hvordan øremerkede midler faktisk blir brukt, er den eneste måten å ivareta rettssikkerheten på, sier leder for Politijuristene, Are A. Skjold-Frykholm.
– Belastningen på påtalejuristene har vært for stor over lang tid. For å sørge for at straffesaker både blir etterforsket og retteført, foreslår vi å styrke og synliggjøre påtalemyndigheten i politiet, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i pressemeldingen.
Ingen domstolsreversering foreløpig
Det har på forhånd vært spekulert rundt om regjeringen kom til å lansere noen form for reversering av av domstolsreformen i forbindelse med budsjettet. Det skjedde ikke. I stedet skriver departementet:
«Våren 2022 sende regjeringa på høyring eit forslag om å gå tilbake til strukturen frå før 2021, for å sikre innbyggarar over heile landet god rettstryggleik og tilgjengelege tenester. Departementet har motteke om lag 400 høyringssvar. Høyringa er no til oppfølging i departementet og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget om dette på eigna måte.»
DA har beregnet prislappen på reversering til over 100 millioner kroner.
Andre poster
De satsingene departementet selv fremhever i justisbudsjettet er ellers:
- 75 millioner kroner til tiltak som «fører politiet nærmere folk», 27 millioner kroner til å videreføre 100 nye studieplasser ved Politihøgskolen og 11 millioner kroner øremerket til påtalemyndigheten i politiet.
- 14 millioner kroner til styrket grunnbemanning ved Hovedredningssentralen.
- 45 millioner kroner til styrket bemanning og forebygging av isolasjon i kriminalomsorgen.
- 418 millioner kroner til en videre opprusting av den sivile beredskapen i Norge. Dette er en post har sammenheng med beredskapssituasjonen i kjølvannet av russernes angrep på Ukraina.
- 10 millioner til frivillige organisasjoners drifts- og abonnementskostander for 2000 nye nødnetterminaler.
.jpg.jpeg?quality=85)
