Bedrageritiltalen mot den 76 år gamle eks-advokaten ble tatt ut allerede i 2020, men den første pådømmelsen ble opphevet av lagmannsretten grunnet saksbehandlingsfeil.

Borgarting lagmannsrett behandlet saken på nyåret 2023, og kom 30 dager betinget fengsel. Boten ble satt til 15.000 kroner.

Den tidligere advokaten anket dommen til Høyesterett, og i juni besluttet ankeutvalget å fremme saken.

Annonse

Advokater til corporate og tvist

Misbruk av advokattittel

Bedrageriet besto i at han sommeren 2018 forsøkte å få DNB Forsikring til å utbetale drøyt 100.000 kroner i rettshjelpdekning for arbeid for en klient. Forsikringen hos DNB gjaldt imidlertid kun bistand til advokat, og lagmannsretten mente at mannen rettstridig fortiet at han verken hadde bevilling eller rett til å yte rettshjelp.

Denne delen av dommen ble ikke sluppet inn til ankebehandling. Det som ble sluppet inn, er tiltalens post 2. Der var 76-åringen anklaget etter den litt mer uvanlige paragraf 165 c i straffeloven, som rammer den som uhjemlet i rettsstridig øyemed bruker «norsk offentlig tittel».

Definisjonen av «offentlig» tittel

I lagmannsretten ble mannen kjent skyldig i dette, på grunnlag av at han hadde fremstilt seg som advokat da han sendte inn timelister til forsikringsselskapet.

«Det vises særlig til at det på timelistene stod «Adv. NN». Ordene «Adv.» er åpenbart en forkortelse for advokat og ikke for eksempel «advisor». Han brukte dessuten brevpapir med logo og firmatittel for Advokatkontoret YY», skrev lagmannsretten i januar.

Høyesterett kommer imidlertid til at det som er vernet etter straffeloven § 165, er særlige titler som benyttes for personer som har offentlig myndighet, eller offentlig posisjon i kraft av stilling eller verv. Advokattittelen er gitt ved offentlig autorisasjon, men gjelder ikke offentlig myndighet, skriver Høyesterett.

Annonse

Vårt skatteteam er i vekst og vi trenger flere på laget

Bytter hjemmel

Høyesterett mener derimot at forholdet rammes av straffeloven § 167, som blant annet retter seg mot den som uriktig utgir seg for å ha nødvendig offentlig tillatelse eller autorisasjon. Retten skriver:

«Etter mitt syn underbygges dette tolkningsresultatet av sterke reelle hensyn. Paragraf 165 omfatter – som jeg har redegjort for – ikke titler som er gitt ved offentlig autorisasjon, men som ikke er knyttet til offentlig myndighet. Hensynet til tilliten til offentlige autorisasjonsordninger og til at publikum ikke blir villedet, tilsier med styrke at det er tilstrekkelig for straffansvar at gjerningspersonen utgir seg for å ha offentlig tillatelse eller autorisasjon.

Tolkningsresultatet innebærer at A kan dømmes etter § 167 for forholdet som er beskrevet i tiltalebeslutningen post II a. Hverken den rettslige karakter eller de interesser som beskyttes av henholdsvis §§ 165 og 167, skiller seg vesentlig fra hverandre. Strafferammene er de samme og etter begge straffebud kan det idømmes bot. »

Lagmannsretten mente i januar at straffen ville vært gjort ubetinget, om det ikke var for at forholdet da er blitt mer enn fire år gammelt, grunnet den lange saksbehandlingstiden. Høyesterett er enig, og opprettholder straffutmålingen på 30 dager betinget 15.000 kroner i bot.

Dommen finner du her.