Høsten 2025 ble det valgt nye meddommerutvalg i alle landets kommunestyrer. I Hol kommune resulterte det i at en mann uten synsevne ble satt opp i listene. Da han i februar i fjor for første gang ble innkalt til å gjøre tjeneste, reagerte tingrettsdommeren med å be kommunen stryke mannen fra listen. Noe som ble gjort bare to dager senere.

Det er beslutningen om å fjerne den blinde mannen fra meddommerutvalget som nå har vært gjenstand for prøving i Høyesterett, i en sak der Blindeforbundet har gått inn som partshjelp. Anførselen, som ikke har ført frem verken i tingretten eller lagmannsretten, er at vedtaket innebærer en ulovlig forskjellsbehandling etter likestillings- og diskrimineringsloven § 9.

Mannen og Blindeforbundet har anført at det må foretas en konkret vurdering i den enkelte sak av om meddommeren er egnet, ettersom det i noen saker vil være fullt mulig å dømme uten å kunne se. Lovens krav for å stå i meddommerutvalget, er at vedkommende er «personlig egnet til oppgaven». Spørsmålet er om det er en uforholdsmessig forskjellsbehandling å karakterisere blinde generelt som ikke personlig egnet.

I kjennelsen Høyesterett avsa onsdag, sammenligner førstvoterende Borgar Høgetveit Berg med at det ikke ville være aktuelt generelt å avskjære rullestolbrukere som meddommere, selv om de potensielt ikke ville være egnet i en sak med for eksempel en krevende befaring.

Tilfeldighetsprinsippet

Flertallet drøfter for det første om bruk av synstolk vil være i strid med umiddelbarhetsprinsippet, og for det andre om personlig vurdering av egnethet i den enkelte sak vil være i strid med tilfeldighetsprinsippet. Svaret på begge deler er ifølge flertallet ikke et absolutt nei. Samtidig understreker Høyesterett at synstolk ikke kan brukes «ukritisk».

«Utan å gå i detalj om reglane om beinveges og direkte provføring, som er særleg relevant for ting- og lagmannsrettane, er det etter mitt syn utan vidare klart at den manglande synsevna i ein del saker, særleg straffesaker, vil kunne vera avgjerande for at ein blind person – av omsyn til rettstryggleiken for partane i saka – ikkje kan gjera teneste som meddommar. Men dette gjeld ikkje i alle saker. Der det ikkje er noko ved provføringa som krev at meddommaren har synsevne, eller det er mogleg med tilstrekkeleg avbøtande tiltak, er det ikkje noko som tilseier at ein blind person ikkje kan vera meddommar.»

Høyesterett lander etter dette på at lovens ordlyd, som sier at man må være personlig egnet til å stå i meddommerutvalget, må tolkes «presiserende» til å gjelde personlig egnet i den enkelte sak.

«Paragraf 70 fyrste ledd, som inneheld vilkåret om «personlig egnet», gjeld val til meddommarutvala, ikkje deltaking i konkrete saker. (...) Det er også gode grunnar til at domstolane ikkje skal vurdere om ein person er eigna som meddommar i den einskilde saka som vedkommande er trekt ut til. Det gjeld eit tilfeldigprinsipp når ein skal trekkje meddommarar, jf. domstollova §§ 85 og 86.

Slik eg ser det, kan dette likevel ikkje gjelde utan unntak, så lenge det er reint objektive tilhøve, som til dømes manglande synsevne, som ikkje gjer det mogleg å gjere teneste som meddommar i saka. Ein kan til dømes også tenkje seg ei konkret sak der ein rullestolbrukar ikkje vil kunne delta fordi retten må på synfaring på ein svært utilgjengeleg stad, utan at rullestolbrukarar kan haldast utanfor val til meddommarutvala av denne grunnen.

Eg kan ikkje forstå anna enn at domstollova opnar for å dimittere ein vald meddommar som ikkje er fysisk i stand til å delta i provvurderinga i tilstrekkeleg grad, dersom ei slik sak skulle dukke opp.»

Viser til CRPD

Førstvoterende peker på at meddommerne, etter trekning, rutinemessig blir bedt om å oppgi eventuelle behov for tilrettelegging.

«I informasjonsskrivet er det vidare vist til informasjon på www.domstol.no. Under «funksjonshemming» på sidene om meddommarar står det at den som ser eller høyrer svært dårleg, må avklare med domstolen om han eller ho kan gjera teneste som meddommar. Dette må også om nødvendig kunne innarbeidast i det
informasjonsskrivet som blir sendt ut.

Når ei konkret sak gjer det nødvendig å vurdere om ein person med funksjonsnedsetjing er «personlig egnet», må tingretten eller lagmannsretten kunne byggje på desse opplysningane frå meddommarane. Vurderinga må tuftast på omsynet til ein forsvarleg, rettferdig og tillitsskapande domstolsprosess. Ho må vera nøytral og konkret – og føresetja ei rimeleg tilrettelegging.»

Rettskildemessig kan man også legge merke til at Høyesterett i denne tolkningen skriver at den nylig kodifiserte CRPD er «i seg sjølv eit tungt argument for tolke domstollova § 70 slik at kravet «personlig egnet» må kunne vurderast i den einskilde saka når funksjonsnedsette er trekte ut som meddommarar». Flertallet skriver:

«I lys av CRPD artikkel 5 og likestillings- og diskrimineringslova § 9 må då vilkåret «personlig egnet» domstollova § 70 tolkast presiserande for å oppfylle krava til proporsjonalitet: Ein person er valbar til meddommarutvalet sjølv om vedkommande er blind eller har andre funksjonsnedsetjingar. Vurderinga av om ein funksjonsnedsett person er eigna til å vera meddommar, må gjerast i den einskilde saka ut frå karakteren av saka og høvet til tilrettelegging.»

Dissens

Avtroppende dommer Wenche E. Arntzen tar enslig dissens i denne saken. Hun er for øvrig den av de fem dommerne med klart mest erfaring som dommer i en meddomsrett. Arntzen var tingrettsdommer i Oslo tingrett fra 2007 til 2014.

Også Therese Steen fra flertallet har sittet i meddomsrett, om enn mindre enn Arntzen. Steen var to år i Borgarting lagmannsrett. Høgetveit Berg, Henrik Bull og Are Stenvig har kortere konstitusjoner og fullmektigopphold i underinstansene på sine CV'er.

Arntzen mener i sin dissens at den egnethetsvurderingen flertallet nå legger opp til for den enkelte sak, etter dagens system må gjøres når meddommerutvalget settes opp hvert fjerde år. Arntzen skriver:

«Den hovedregelen utvalget her skisserer er, som jeg har redegjort for, ikke i samsvar med domstollovens system. Etter mitt syn reiser en hovedregel om å vurdere funksjonshemmedes personlige egnethet konkret for hver enkelt sak prinsipielle, prosessuelle og praktiske spørsmål som eventuelt bør utredes og avveies gjennom en
lovgivningsprosess.»

Så sent som i forrige uke ble for øvrig den blinde advokaten Lars Marius Heggberget utnevnt til ny dommer i Høyesterett. Han har ennå ikke tiltrådt.  

Kjennelsen finner du her.