At Høyesterett ber EFTA-domstolen om rådgivende uttalelser er vi vant til, men noen tilsvarende ordning for menneskerettsdomstolen har Norge aldri hatt. Det har imidlertid en rekke andre europeiske land.
I april 2018 ratifiserte nemlig Frankrike, som det tiende landet, tilleggsprotokoll nr 16 til Menneskerettskonvensjonen. Dermed ble det nødvendige antallet nådd for at avtalen skulle tre i kraft. Norge signerte denne avtalen allerede i 2014, men den er enn så lenge aldri blitt ratifisert i statsråd. Dermed samler den støv i en skuff.
Professor Halvard Haukeland Fredriksen ved UIB skrev allerede i 2018 en kronikk her i Rett24, der han kritiserte norsk tilbakeholdenhet i denne saken.
– Det er vanskelig å se noen annen grunn til manglende ratifisering enn politisk skepsis til overnasjonale domstoler. I en tid hvor internasjonal rett og internasjonale domstoler er under press, er det et sørgelig signal å sende, sa Halvard Haukeland Fredriksen til Rett24 i fjor.
Justitiarius skrev til statsråden
I fjor sommer skrev dommer i Høyesterett Kine Steinsvik en leder i Lov og Rett der hun argumenterte for at Norge burde innføre ordningen. Nå har Høyesterett som institusjon plukket opp tråden, og henvendt seg direkte til regjeringen. I brevet peker justitiarius Toril M. Øie på at Norge nå er ett av bare tre land som har signert uten å ratifisere. De to andre er Italia og Tyrkia.
I brevet, som ble sendt i sommer, skriver Øie at det etter Høyesteretts syn er «ønskelig å ta opp til vurdering om tiden nå er kommet for å ratifisere». Videre lokker hun statsråden med at en slik ordning potensielt kan forhindre Høyesterett fra å tolke EMK for strengt:
«En rådgivende uttalelse fra EMD vil redusere risikoen for at det konstateres konvensjonsbrudd i en etterfølgende klagesak for EMD. I tillegg vil en uttalelse kunne bidra til at Høyesterett ikke bygger sin avgjørelse på en for vidtgående tolking av EMK, og med det båndlegger lovgiver og den utøvende makt i større grad enn det er grunnlag for.
Om Høyesterett får muligheten til å be om rådgivende uttalelser fra EMD, kan det også bidra til at tolkingsspørsmål blir avklart raskere. Praksis så langt tilsier at EMD prioriterer denne sakstypen høyt, og de fleste anmodninger har blitt besvart i løpet av seks til ni måneder. Dette er vesentlig kortere enn saksbehandlingstiden ved ordinær klagebehandling.»
Vil ikke love
I et svarbrev skriver justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) at hun vil «ta med innspillene Høyesterett har kommet med», og «holde Høyesterett orientert når departementet har foretatt en nærmere vurdering». Noen ratifisering vil hun imidlertid ikke love.
– Nå som ordningen med rådgivende uttalelser fra EMD har vært i funksjon en stund, er jeg enig i at det er på tide å vurdere de spørsmålene eventuell norsk tilslutning til protokollen reiser, skriver Aas-Hansen.
Dersom Norge ratifiserer protokollen, ville EMD potensielt kunne komme på banen før Høyesterett avsier dom, i stedet for at tapende part klager til EMD i etterkant. Motstandere av ordningen har argumentert med at et slikt system står i et spenningsforhold til nasjonal suverenitet, de nasjonale domstolenes autonomi og subsidiaritetsprinsippet.
Protokollen sier at rådgivende uttalelser skal ha samme rettskildevekt som en dom fra EMD, selv om de på papiret kun er rådgivende. Det er fullt mulig å klage til EMD dersom man mener at den nasjonale domstolen ikke har fulgt den rådgivende uttalelsen.
Mange land er negative
Selv om Norge er ett av tre land som har signert uten å ratifisere, er det fortsatt 17 medlemmer av Europarådet som ikke har signert avtalen i det hele tatt. Denne listen inkluderer blant annet Danmark, Island, Storbritannia og Tyskland, fremkommer det av Europarådets oversikt.
Dansk høyesterett har gitt uttrykk for at den ikke savner noen slik ordning, og at den må «antages at ville påføre domstolene en vis ressourcemæssig merbelastning, fordi ordningen formentlig vil føre til, at en part i en del sager vil fremsætte anmodning om, at der stilles spørgsmål til Menneskerettighedsdomstolen».
Siden traktaten trådte i kraft i 2018, har EMD avsagt åtte slike rådgivende uttalelser. Til forskjell fra i EØS-systemet, der alle domstoler kan henvende seg til EFTA-domstolen, er det kun den øverste domstol som kan be om rådgivende uttalelser om EMK fra Strasbourg.
Den varierende oppslutningen blant Europarådets medlemmer viser at protokollen «ikke er ukontroversiell», konkluderte en gjennomgang gjort ved Universitetet i Utrecht i 2023.