At Høyesterett ber EFTA-domstolen om rådgivende uttalelser er vi vant til, men noen tilsvarende ordning for menneskerettsdomstolen har Norge aldri hatt. Det har imidlertid en lang rekke andre europeiske land. 

I april 2018 ratifiserte nemlig Frankrike, som det tiende landet, tilleggsprotokoll nr 16 til Menneskerettskonvensjonen. Dermed ble det nødvendige antallet nådd for at avtalen skulle tre i kraft.

Daværende president ved EMK, Guido Raimondi, uttalte i forbindelse med Frankrikes ratifisering at tilleggsprotokoll 16 vil «styrke dialogen mellom menneskerettskonvensjonen og de nasjonale domstolene»:

– Dette er en milepæl i EMKs historie, og et stort skritt for beskyttelsen av menneskerettigheter i Europa, sa Raimondi.

Norge har signert

Tilleggsprotokoll nr. 16 ble fremlagt i 2013, og Norge signerte avtalen allerede i 2014. Men siden er det skjedd lite, i hvert fall i Norge. En rekke andre europeiske land har ratifisert ordningen, inkludert Sverige. Der trådte protokollen i kraft i april i år.

Nå tar dommer i Høyesterett Kine E. Steinsvik til orde for at Norge må følge etter. I en leder i siste utgave av Lov og Rett skriver Steinsvik:

«Det har stort sett vært bred europeisk enighet og oppslutning om de tidligere tilleggsprotokollene til EMK. Protokoll 16 trådte i kraft i 2018, og et flertall av Europarådets medlemsstater har nå ratifisert protokollen, herunder både Sverige og Finland. Det er vanskelig å se avgjørende argumenter for at Norge ikke nå bør følge det europeiske flertallet. I en tid der menneskerettigheter, demokrati og rettsstat er under press i Europa, bør Norge aktivt støtte opp om arbeidet i Europarådet og EMD. Ratifikasjon av tilleggsprotokoll 16 vil være et lite, men viktig bidrag i denne sammenhengen.»

Steinsvik skriver at de rådgivende uttalelsene som EMD har avgitt så langt, viser at domstolen gjennomfører komparative undersøkelser av rettstilstanden i mange av medlemslandene som ledd i arbeidet.

«De nasjonale domstolene kan gjennom ordningen synliggjøre nasjonale forhold og avveininger som ligger til grunn for reguleringen nasjonalt, og kan dermed gi innspill av betydning for tolkningen og anvendelsen av konvensjonen», skriver Steinsvik.

Dessuten slipper man dagens ordning, der man ikke får EMD på banen før etter at Høyesterett allerede har avsagt sin dom.

– Et sørgelig signal

Professor Halvard Haukeland Fredriksen ved UIB skrev allerede i 2018 en kronikk her i Rett24, der han kritiserte norsk tilbakeholdenhet i denne saken. Han pekte også på at øvrige europeiske lands treghet kunne ha sammenheng med en maktkamp mellom EU-domstolen og EMD. Fredriksen skrev:

Prof. Halvard Haukeland Fredriksen, UiB. (Foto: Kjetil Kolsrud)

«Den kanskje viktigste årsaken til at det har tatt tid å få satt protokoll 16 i kraft, er at EU-domstolen gikk til angrep på protokollen i en famøs avgjørelse i 2015 om EUs planlagte tiltredelse til EMK. I en avgjørelse gjennomsyret av motvilje mot å underordne seg EMD på menneskerettighetenes område, hevdet EU-domstolen at protokoll 16 var i strid med EU-retten, fordi det ikke fremgår av protokollen at EU-relaterte menneskerettighetsspørsmål bare kan forelegges for EMD dersom den aktuelle saken først har vært forelagt for EU-domstolen. »

Siden den gang har altså langt flere land sluttet seg til ordningen, totalt 25 stater. Seneste tilskudd er Spania, som ratifiserte 31. juli, i kraft fra 1. november. På listen over land som har signert, men ikke ratifisert, er Norge i selskap kun med Italia og Tyrkia. Og for så vidt Latvia, men de signerte så sent som i sommer.

– Det er vanskelig å se noen annen grunn til manglende ratifisering enn politisk skepsis til overnasjonale domstoler. I en tid hvor internasjonal rett og internasjonale domstoler er under press, er det et sørgelig signal å sende, sier Fredriksen i dag.

Det er for øvrig 17 land som ikke har signert tilleggsprotokollen i det hele tatt. Denne listen inkluderer blant annet Danmark, Island, Storbritannia og Tyskland, fremkommer det av Europarådets database.

Rett24 retter: I en tidligere utgave av denne artikkelen sto det feilaktig at den aktuelle kronikken var publisert i TfR, når det rette er L&R.