Høyesterett under dissens: Arntzen, Noer og Indreberg er inhabile i klimasaken

Det er staten som har bedt om at Indreberg trer til side under den forestående plenumsbehandlingen av klimasøksmålet. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har argumentert med at vurderingene til Menneskerettsutvalget, der Indreberg var medlem, vil bli gjenstand for kritikk i statens anførsler. Utvalget fremmet i 2011 forslag til revisjon av blant annet miljøparagrafen i Grunnloven, og dette arbeidet ble lagt til grunn da Stortinget i forbindelse med grunnlovsjubileet vedtok bestemmelsen med ny ordlyd.

I tillegg har Høyesterett etter eget initiativ vurdert habiliteten til Ragnhild Noer, som har bakgrunn som medlem i Natur og Ungdom, og til og med i sin tid ble pågrepet i forbindelse med Alta-aksjonen. Mer aktuelt i habilitetsvurderingen er kanskje heller hennes deltakelse i blant annet World Commission on Environmental Law (WCEL), som er en miljøorganisasjon der både stater og individer er medlemmer. 

Høyesterett kom onsdag ettermiddag til at regjeringsadvokatens innvendinger var begrunnede, og at både Indreberg og Noer skal vike sete når saken starter i neste uke. I tillegg viker Wenche Arntzen sete, ettersom hun er gift med lagmann Erik Akerlie, som deltok i lagmannsrettens behandling.

For Indrebergs vedkommende er retten enstemmig, mens for Ragnhild Noer deler retten seg med 5 mot 10 stemmer.

Førstvoterende, Borgar Høgetveit Berg, mener en dommer normalt ikke blir inhabil til å dømme i saker vedkommende selv har deltatt i utredningen av, men at det for Indreberg, i dette tilfellet, stiller seg annerledes:

«Sjølv om den eine partens argumentasjon i utgangspunktet ikkje utan vidare bør vera avgjerande for om ein dommar skal vike sete, meiner eg at det i denne saka – etter ei objektiv vurdering – kan gje omverda rimeleg og sakleg grunn til å tvile på at dommar Indreberg er upartisk når ho gjennom deltakinga i Lønningutvalet har gjeve uttrykk for sitt syn på eit av dei sentrale spørsmåla i saka, om enn indirekte. Dette gjeld særleg når standpunktet er utsett for kritikk. Eg legg her også noko vekt på at dommar Indreberg har gjeve uttrykk for at ho er «tilbøyelig til å mene» det same.

Samla meiner eg difor at me her står overfor «særegne omstendigheter» som gjer at dommar Indreberg må vike sete i saka, jf. domstollova § 108. »

Dette er alle de 15 dommerne enig i.

– Hovedspørsmål

Når det gjelder Ragnhild Noers miljøengasjement, deler altså retten seg. Førstvoterende avviser inhabilitet som følge av vassdragsaktivisme på 80-tallet, men fremhever at denne styringskomitéen Noer er aktiv i, på sine nettsider gir støtte til en uttalelse om at domstolene kan spille en avgjørende rolle for klimaet, i land der de lovgivende og utøvende statsmakter er «tilbakeholdne med å ta lederskap». Flertallet vurderer:

«Dette går til kjernen av eitt av hovudspørsmåla i plenumssaka, nemleg rollefordelinga mellom statsmaktene ved bruken av Grunnlova § 112. Vidare forstår eg sitatet slik at det også direkte gjeld innhaldet i avgjerdene frå domstolane – altså korleis ein bør dømme i enkeltsaker.

På heimesida til WCEL går det fram at prosjektet er godkjent («approved») av styringskomiteen, der dommar Noer sit. Det er naturleg å lesa dette slik at styringskomiteen, og med det også dommar Noer, stiller seg bak den siterte skildringa av domstolanes ynskte rolle i klimasøksmål.

Det vil i seg sjølv ikkje gje grunnlag for at ein dommar må vike sete at dommaren har slutta seg til fråsegner om politiske spørsmål, heller ikkje dersom spørsmåla er rettspolitiske. Men slik eg ser det, går dei to sitata ovanfor klart lenger enn dette. Det som blir uttalt, gjeld langt på veg kva som bør vera resultatet i saker om miljø- og klimaspørsmål som kjem opp for domstolane.»

Flertallet består, foruten Høgetveit Berg, av Matningsdal, Skoghøy, Møse, Webster, Matheson, Normann, Kallerud, Bergh og Øie. 

Mindretallet

Mindretallet, med annenvoterende Ingvald Falch i spissen, består av Falkanger, Bull, Ringnes og Østensen Berglund. Mindretallet tolker uttalelsen fra den aktuelle komitéen, der Noer sitter i styringsgruppen, annerledes enn flertallet, og mener uansett at disse i for liten grad kan knyttes til Noer personlig. Falch skriver, for anledningen på nynorsk:

«Derimot er eg samd med fyrstvoterande i at dommar Noer nok kan knytast til et prinsipp om at dommarar kan halde dei andre statsmaktene ansvarlege når desse er atterhaldne i klimaspørsmål. Men i dette ligg etter mi meining ikkje noko ekstraordinært. Også her i landet er det ei moglegheit for overprøving, fordi Høgsterett som kjent prøver om lover og vedtak er i samsvar med Grunnlova. Eg er difor ikkje samd med fyrstvoterande i at ein dommar som kan knytast til fråsegna frå WCEL, kan bli oppfatta som å mangle tilstrekkeleg distanse til eit sentralt spørsmål i saka.»

Få kvinner i klimasaken

En liten kuriosa er at det var 16 dommere som deltok i behandlingen. Ettersom Høyesterett skal ha oddetall, fratrådte den dommeren med kortest ansiennitet, det vil si Erik Thyness, ved voteringen over habiliteten.

Kine Steinsvik deltok ikke i behandlingen, ettersom også hennes habilitet ble vurdert, da hun er svigerdatter av tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Det ble enstemmig konkludert med at dette ikke gjør henne inhabil til å delta i hovedforhandlingen.

Som atter en kuriosa kan nevnes at Steinsvik likevel ikke vil få votere under hovedforhandlingen. Dommer Bergsjø har nemlig studiepermisjon, og med tre inhabile dommere blir de 16 til sammen – et partall. Steinsvik har noen måneder kortere ansiennitet enn Thyness, og blir derfor ofret for å oppnå oddetall i voteringen. Etter det Rett24 får opplyst vil Steinsvik delta i saken, bare ikke i selve voteringen.

Dermed blir kjønnsfordelingen blant dommerne i klimasaken 4 kvinner og 11 menn.

Kjennelsen finner du her.