Kjernen i tvisten er om Norges tiltredelse til EUs såkalte tredje energimarkedspakke avstår suverenitet i en slik grad at det skulle vært vedtatt med 3/4 flertall i Stortinget.
Da Høyesterett i plenum avsa kjennelse i Acer-saken i fjor, dreide saken seg kun om søksmålsadgangen. Temaet var hvilke begrensninger som følger av Grunnloven § 89 om domstolskontroll og tvisteloven om hva slags saker som kan reises for domstolene.
Flertallet kom til at ingen av bestemmelsene hindret Nei til EUs søksmål.
«Etter mitt skjønn strider det mot åpenbare rettsstatshensyn om domstolene ikke under noen omstendigheter skulle kunne prøve om et politisk flertall holder seg innenfor Grunnlovens grenser på et område som dette», skrev Kallerud i sitt flertallsvotum.
Realiteten behandles først nå
Plenumsaken berørte med andre ord ikke realiteten i tvisten. Denne begynte fra bunnen av i rettssystemet etter plenumsavgjørelsen i 2021, og ble avgjort av Borgarting lagmannsrett i fjor høst. Der fikk staten, som i Oslo tingrett i forfjor, fullstendig medhold. Fredag besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken skal fremmes til behandling. Samtidig besluttet justitiarius Toril M. Øie at at dette skal skje i plenum.
I den påankede dommen skrev Borgarting blant annet:
«Slik lagmannsretten ser det, gjelder myndighetsoverføringen til ESA etter ACERforordningen artikkel 8 tekniske og faglige spørsmål på et avgrenset saksområde, med et begrenset omfang. Selv om energiområdet berører sentrale samfunnsmessige og politiske interesser, kan ikke lagmannsretten se at denne konkrete myndighetsoverføringen påvirker disse i særlig grad. Samlet sett mener lagmannsretten at myndighetsoverføringens reelle samfunnsmessige betydning er liten og tilsier at den er lite inngripende »
Lagmannsretten fremhever som illustrerende «at det per i dag ikke har vært truffet noen beslutninger utelukkende etter ACER-forordningen artikkel 8, verken fra ACER eller ESA, eller etter grensehandelsforordningen artikkel 20, verken fra EU-kommisjonen eller ESA».
Lagmannsretten skrev at den ikke var i tvil om domsresultatet, men at saken reiste omstridte, uavklarte og prinsipielle rettsspørsmål av betydelig samfunnsmessig interesse, slik at sakskostnader ikke skulle tilkjennes.
Strengt tatt er dette tredje gang Høyesterett diskuterer denne problemstillingen, ettersom en variant av spørsmålet også var gjenstand for det uvanlige grepet Stortinget tok da det i 2020 besluttet å be om betenkning fra Høyesterett. Den gang gjaldt det imidlertid inlemmelse i EØS-avtalen av den såkalte «fjerde jernbanepakke».
Ikke tvilsomt
– Staten er fornøyd med at Borgarting lagmannsrett deler Stortinget og Oslo tingretts syn om Grunnloven ikke ble brutt da Stortinget i 2018 samtykket til tredje energimarkedspakke og ACER. Staten argumenterte for at dette innebar en «lite inngripende» myndighetsoverføring til EFTAs overvåkningsorgan, noe lagmannsretten er enig i. Det betyr at et alminnelig flertall på Stortinget var tilstrekkelig for å samtykke til myndighetsoverføringen, i tråd med Grunnloven § 26 annet ledd, sa Lisa-Mari Moen Jünge fra Regjeringsadvokaten etter avgjørelsen.
Nei til EU-leder Einar Frogner kalte avgjørelsen beklagelig.
– Dette er suverenitetsavståelse på et helt sentralt område for det norske samfunnet. Alt engasjementet rundt rekordhøye strømpriser viser hvor viktig energisektoren er. EU-regelverket og energibyrået ACER pålegger fri flyt av strøm, som har gitt store konsekvenser for både næringsliv og husholdninger, sa Frogner.
