Kjennelsen Høyesteretts ankeutvalg avsa sist uke, springer ut av en dom Gulating lagmannsrett avsa i september. Tvisten dreide seg om en garantiavtale knyttet til avkastningen på aksjer i et eiendomsselskap.
Det saksøkte selskapets daglige leder, som ikke er advokat, har vært selvprosederende i alle instanser. Ikke desto mindre fikk han fullt medhold i Gulating lagmannsrett.
Måtte lese seg opp
Dermed oppsto spørsmålet om dekning av sakskostnader for to instanser. Den daglige lederen la til grunn en timepris på 1200 kroner, og leverte regning for 136,5 timer i første instans og drøyt 50 timer for lagmannsretten.
Gulating kom til at timeantallet for første instans var for høyt, og mente det ikke burde gå ut over saksøker at saksøkte trengte tid til å lese seg opp på rettsreglene. Timeprisen var imidlertid grei nok, mente retten, og tilkjente etter en helhetsvurdering drøyt 80 timer for tingretten og alle timene for lagmannsretten – tilsammen 163.600 kroner.
Oppheves
Den tapende parten anket både den underliggende tvisten og sakskostnadsavgjørelsen til Høyesterett, og i en kjennelse avsagt sist uke fremkommer det at ankeutvalget ikke er enig i at den daglige lederen kan skrive regning på 1200 kroner i timen. Ankeutvalget viser til forarbeidene, hvor det fremgår at en «som et utgangspunkt (må) finne seg i å bruke tid og arbeid på sine forretningsmessige og private affærer, også om de leder til rettstvist, uten at kostnadene kan belastes andre». Dette fordi man som part ellers ville kunne ha krav på dekning av timer for å hjelpe sin egen prosessfullmektig med nødvendig sakkunnskap.
«Hovedregelen og utgangspunktet er altså at arbeid en part har nedlagt i egen sak, ikke gir krav på å få dekket sakskostnader», skriver ankeutvalget, og det er dermed partens dokumenterte tap som skal danne utgangspunktet for beregningen. Og videre:
«Det fremgår at lagmannsretten ved beregningen av sakskostnadskravet har lagt vekt på at A har utført arbeid som ellers ville vært utført «av en prosessfullmektig og til en betydelig høyere timepris». Dette er etter utvalgets syn ikke riktig lovanvendelse.
Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse må etter dette oppheves.»
Kappet to tredeler
Hva som skal være rimelig timepris sier ankeutvalget ingenting om, men en antydning ligger kanskje i den parallelt behandlede anken over den underliggende tvisten.
Den tapende parten fra lagmannsretten anket nemlig både selve dommen og sakskostnadene. Selve hovedtvisten, den omstridte garantiavtalen, ble ikke sluppet inn til behandling. I denne beslutningen, som er avsagt av de samme tre dommerne, fremgår det at den daglige lederen krevde 30.600 kroner i dekning for egen innsats med anketilsvaret for Høyesterett.
Dette kapper Høyesterett til 10.000 kroner, uten noen annen begrunnelse enn en generell henvisning til begrepet «rimelig godtgjørelse».
Avgjørelsene finner du her og her.
.jpg.jpeg?quality=85)
