De to ankenektelsene som nå er identifisert, kommer i tillegg til den éne anken som faktisk ble sluppet inn til behandling, og som resulterte i den nå mye omtalte HR-2017-560-A.

– Som Høyesterett tidligere har meldt, har vi så langt bare identifisert én anke over dom fra det aktuelle sakskomplekset som har vært til behandling i Høyesterett. Etter å ha gått grundig gjennom listen over saker vi så langt har fått oversendt fra Domstoladministrasjonen, har vi identifisert to saker som gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte anke over tingrettens dom fremmet. Høyesterett kan i slike saker bare prøve lagmannsrettens saksbehandling. I begge sakene ble anken over lagmannsrettens beslutning forkastet, sier Øie.

Hun opplyser at det dreier seg om to ankenektelser fra henholdsvis Eidsivating og Agder lagmannsrett. Tingrettsdommene som ble nektet var fra Hedmarken tingrett og Kristiansand tingrett.

Ingen EØS-anførsler

Øie opplyser også at verken tingrettsdommene, lagmannsrettenes beslutninger eller ankene til Høyesterett tok opp EØS-rettslige spørsmål.

– Ved anke over ankenektelser skal Høyesterett vurdere om lagmannsretten har begrunnet ankenektelsen tilstrekkelig ut fra det som er anført i anken dit, og om det var forsvarlig av lagmannsretten å nekte anken etter en skriftlig og forenklet behandling. Ankeutvalgets beslutninger er i slike tilfeller vanligvis ubegrunnet, det var også tilfelle i de to nevnte sakene, sier Øie.

– Det er ikke ofte Høyesterett får så mye spørsmål ved sin virksomhet som i disse dager. Hvordan balanserer dere hensynene til saksbehandling og offentlighet?

– Det som er vanskelig, er at det er forventninger om at vi skal si noe i tilknytning til disse sakene, samtidig som vi av prinsipielle grunner ikke kan kommentere de konkrete sakene vi har behandlet, hva som er tenkt, hva som er sagt og så videre, ut over det som står i avgjørelsene. Dessuten er det slik at alle disse straffedommene begjæres gjenopptatt, og det er varslet rettslige etterspill. Slike spørsmål kan ende i Høyesterett. Av den grunn må jeg også avstå fra å kommentere sakene mer generelt, sier Øie.

Spent på Kommisjonen

I går oversendte ESA sine varslede NAV-spørsmål til norske myndigheter. Der gis departementet én måned svarfrist på 11 til dels omfangsrike spørsmål. Blant annet ber ESA, i spørsmål 8, om en full redgjørelse for alle elementer i norsk regelverk som strider med trygdeforordningen, noe som formodentlig vil kreve en juridisk gjennomgang av svært mange enkeltbestemmelser, knyttet til alle typer ytelser.

– ESA stiller en rekke betimelige spørsmål, som de nok selv skulle ønske at de hadde stilt tidligere, sier professor Halvard Haukeland Fredriksen ved UiB. Han mener det er naturlig at ESA nå kommer på banen.

– Men det skal bli interessant å se om også EU-kommisjonen melder sin interesse. Det er tross alt en rekke EU-borgere blant dem som rammet av dette, og det er ikke unaturlig om Kommisjonen stiller noen spørsmål i sakens anledning. Både med hensyn til hvordan dette kunne skje, og hvordan det nå vil bli fulgt opp, sier Fredriksen.