Den da 64 år gamle mannen skulle besøke Holmenkollen-anlegget med nevøen sin. Da han svingte av fra Holmenkollveien og inn til anlegget, la han ikke merke til syklisten som kom nedover,
Avdødes GPS-måler viser at han forsøkte å svinge unna til høyre i sekundet før ulykken, og at sykkelen holdt 54 kilometer i timen ved sammenstøtet. Ulykken skjedde en varm og skyfri juliformidddag i 2016.
Det er ubestridt at bilføreren ikke overholdt vikeplikten, og i Oslo tingrett la aktor ned påstand om 120 dagers fengsel for uaktsomt drap. Dommen ble 60 dager, hvoretter begge parter anket.
Frifunnet av mindretall
I ankesaken, som gikk i mai i år, reduserte påtalemyndigheten påstanden til 60 dager, hvorav 30 dager betinget. Men da dommen kom, stemte et mindretall på én fagdommer og to legdommere for frifinnelse.
Ettersom det kreves minst fem av syv dommere for domfellelse i lagmannsretten, innebar mindretallets tre stemmer frifinnende dom.
De tre dommerne la avgjørende vekt på at det etter deres oppfatning ikke var lett å se syklisten da han kom kjørende nedover Holmenkollveien i høy fart under trening. Mindretallet viste til et vitne som forklarte at han så syklisten i «full guffe».
Syklisten var mørkkledd og foroverbøyd, og mindretallet mente det ikke kunne utelukkes at tiltalte overså ham som følge av «feilfordelt oppmerksomhet eller kortvarig uoppmerksomhet», som er begreper hentet fra forarbeidenes drøftelse av bestemmelsen.
Mindretallet skrev:
«Mindretallet mener videre at (syklisten) burde ha redusert farten da han nærmet seg krysset. Etter mindretallets oppfatning bærer ulykken preg av å skyldes et sammenfall av uheldige omstendigheter og er på denne bakgrunn kommet til at tiltalte bør frifinnes for samtlige poster i tiltalen.»
Feil rettsanvendelse
Høyesterett mener mindretallets aktsomhetsvurdering er feil, og legger til grunn at det gjelder en skjerpet aktsomhetsnorm i vikepliktsituasjoner. Høyesterett mener trafikkbildet på stedet var for oversiktlig til å forsvare anvendelse av «feilfordelt oppmerksomhet», og at tiden bilisten hadde til rådighet var for omfattende til å kunne kalles «kortvarig uoppmerksomhet».
Førstvoterende Kristin Normann skriver:
«Syklistens opptreden var i dette tilfellet verken ekstraordinær eller ulovlig, og det kan derfor ikke tillegges vekt at han, som kjørte på forkjørsvei, ikke senket farten da han nærmet seg krysset.
Hva gjelder mindretallets henvisning til at fornærmede var vanskelig «å oppdage på avstand», bemerker jeg at det var pent vær og gode lysforhold, og at syklisten var synlig for to andre trafikanter på stedet.
Jeg kan heller ikke se at det kan tillegges vekt at tiltalte ikke var kjent på stedet eller at det i dette tilfellet er relevant at vegmyndighetene etter mindretallets oppfatning burde ha gjennomført tiltak ved det aktuelle krysset.
Jeg er etter dette kommet til at lagmannsrettens bestemmende mindretall har anvendt aktsomhetsnormen i straffeloven § 281 feil. Det er ingen særlige omstendigheter som kan føre til en annen bedømmelse. Tiltalte brukte ikke den tid som var nødvendig for å forsikre seg om at det ikke var møtende trafikk.»
– Viktig
En som reagerte kraftig på dommen i lagmannsretten i vår, var jusprofessor og sykkelblogger Olav Torvund.
– Jeg synes dette er et riktig resultat, som bekrefter at vikeplikt også gjelder overfor syklende. Et betydelig antall av kollisjoner hvor syklende blir drept eller alvorlig skadet skyldes at bilister ikke overholder vikeplikt. Derfor er det viktig at det reageres mot bilisten, som her, sier Torvund.
Opphevelsen er enstemmig, og saken sendes dermed til ny behandling i lagmannsretten.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
