Spørsmålet som ble behandlet i ankeutvalget før helgen, var om retten ved en førstegangs fengsling kunne beslutte fjernmøte med hjemmel i koronaforskriften, selv om siktede motsatte seg dette. Både tingretten og lagmannsretten sa ja, under henvisning til koronarestriksjonene.
Høyesteretts ankeutvalg skriver imidlertid at retten til fremstilling for en domstol ved pågripelse og fengsling er en grunnleggende rettsikkerhetsgaranti, som bare har helt marginale unntak, og at det i rettspraksis fra EMD ikke er holdepunkter for at det kan gjøres unntak fra retten til fremstilling i en situasjon som dette. Ankeutvalget skriver:
«Uttalelsene i EMDs praksis om artikkel 5 nr. 3s absolutte karakter, gir neppe rom for å oppstille unntak fra retten til fremstilling basert på slike generelle smittevernbetraktninger, i alle fall ikke uten en nærmere vurdering av den konkrete nødvendigheten av å avholde fengslingsmøtet som fjernmøte i den aktuelle saken og hvilke tiltak som kan iverksettes for å unngå smittespredning.»
Retten påpeker også at det i forarbeidene til koronaforskriften kun er vist til fengslingsforlengelser, ikke førstegangsfengslinger, som eksempel på saker som kan være egnet til fjernmøte.
«Ankeutvalget legger til grunn at en forutsetning for å gjøre unntak fra siktedes rett til fremstilling ved første gangs fengsling etter EMK artikkel 5 nr. 3 må være at retten konkret vurderer om det av smitteverngrunner er uforsvarlig å avholde fengslingsmøtet på annen måte enn ved fjernmøte i den aktuelle saken. Mulige tiltak for å unngå smitterisiko – under transport og i rettsmøtet – må vurderes, blant annet med utgangspunkt i de retningslinjene som er fastsatt av helsemyndighetene, se nå den nevnte veilederen fra Folkehelseinstituttet og Domstolsadministrasjonen. Noen slik vurdering har verken tingretten eller lagmannsretten gjort.»
Den siktede mannen ble pågrepet etter knivstikking på Grønland i Oslo den 23. april.
Se kjennelsen her.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
