Høyesterett kunngjorde i går en dom som har stor økonomisk betydning for alle konjunkturutsatte næringer. Saken handler om hvordan lønnen skal beregnes arbeidsgiverperioden etter en permittering, og har sitt utspring i problemene i offshorenæringen etter oljeprisfallet i 2014 og 2015.
Selskapet Transocean offshore permitterte i 2015 og 2016 340 ansatte, og valgte å beregne lønnen i den 10 dager lange arbeidsgiverperioden etter samme modell som sykepengeordningen. Og ved beregning av sykepenger er det satt et tak på 6 G.
Spørsmålet for Høyesterett, var om det samme taket på 6 G skulle gjelder ved permitteringer. Rederne har tidligere tapt saken både i Stavanger tingrett og i Gulating lagmannsrett.
Null gehør
Transocean anførte i anken til Høyesterett at lagmannsretten hadde lagt for liten vekt på lovens ordlyd. Selskapet mente beløpsgrensen på 6 G fulgte direkte av ordlyden i permitteringsloven § 4, hvor det heter at beregningsgrunnlaget er det samme som for sykepenger.
.jpg)
Høyesterett er helt uenig, og mener spørsmålet om «beregningsgrunnlag» er noe annet enn maksimalgrense: «Oppsummert tilsier allerede en analyse av lovteksten at 6 G-begrensningen ikke gjaldt ved beregning av permitteringslønn», skriver førstvoterende Kristin Normann, og tilføyer at det samme følger av både teori, for- og etterarbeider.
Prosessfullmektig for arbeidstakersiden, Bent Endresen, sier at det var Rederiforbundet som lanserte denne tolkningen i 2015.
– NHO har ikke gjort en tilsvarende tolkning, der har det vært vanlig lønn i arbeidsgiverperioden. Etter mitt syn var det rart at denne slapp inn til Høyesterett i det hele tatt, sier Endresen.
Frykter flere oppsigelser
Transoceans prosessfullmektig, Pål Tangen fra Rederiforbundet, sier han er skuffet over utfallet.
– Vi må bare ta til etterretning at deres tolkning av permitteringslønnsloven og adgangen til å begrense lønnsgrunnlaget til 6 G er motsatt av det jeg anførte. Resultatet vil få betydning for bedrifter innen boring og offshore service sin mulighet til å bruke permittering ved midlertidige driftsinnskrenkninger. Når de nå må betale full lønn både i lønnspliktperioden, som fra 1. januar 2019 er på hele 15 dager, og i den avtalte varslingsperioden på 14 dager forut for disse, blir den økonomiske belastningen stor når inntjeningen stopper, sier Tangen.
Han tror resultatet kan føre til at flere arbeidsgivere velger oppsigelser i stedet for permitteringer. Han peker på at arbeidsgivere risikerer få få opptil tre måneders lønnsplikt ved permitteringer, på bakgrunn av hvordan turnusordninger skal håndteres ved permitteringer.
– I en ellers kritisk situasjon for bedriftene vil dette kunne medføre at oppsigelse fremstår som et bedre alternativ. Dette er ikke nødvendigvis verken arbeidsgiverne eller arbeidstakerne tjent med, sier Tangen.
Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Rederiforbundets anførsel hadde ført frem i tingretten. Dette var feil. Transocean tapte i alle instanser.
