ARENDAL: Høyesteretts ankeutvalg besluttet i mai å henvise Ramme Gård-saken. Tirsdag ble det i et forberedende møte besluttet å sette av fem rettsdager til forhandlingene, ifølge prosessfullmektigene. Saken er dermed den – så langt – desidert mest omfangsrike som er berammet i Høyesterett frem til jul.

Det store spørsmålet i saken er hvordan skattemyndighetene skal trekke grensen mellom utgifter til privat forbruk forkledd som næringsvirksomhet, og dårlige eller ulønnsomme investeringer i reell virksomhet. I næringslivet har mange reagert på at lagmannsretten i denne saken satte seg i posisjon til å avgjøre hvilke investeringer som potensielt vil gi avkastning nok til å forsvare næringsbetegnelsen.

Av den grunn har både NHO Reiseliv, Norges Gründerforening og SMB Norge gått inn som partshjelp i tvisten, til støtte for Petter Olsen.

– Urovekkende

Under Arendalsuka onsdag, holdt SMB Norge, som organiserer små og mellomstore bedrifter, debattmøte om saken. Konkret dreier tvisten seg milliardær Petter Olsens mva-fradrag på over 100 millioner kroner for investeringer han har gjort knyttet til Munch-samlingen på Ramme Gård.

– Det er urovekkende at Regjeringsadvokaten har kalt bygget et trofébygg, og slik disset den innsatsen som er nedlagt i Ramme Gård, sa advokat Nicolai Skarning fra scenen. Han representerer SMB Norge i saken.

Skattekontoret har lagt til grunn at inntektene Olsen vil få av hotellet, og den tilhørende museumsdriften, ikke ville være tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved driften. Staten anførte i lagmannsretten at prosjektet derfor bærer mer preg av hobby og trofébygging, enn av næring.

I lagmannsretten fikk staten medhold i resultatet. Retten betvilte ikke at Olsens investering i stor var motivert av et ønske om «å skape unik destinasjon til glede for allmennheten som gjør ære på arven etter Edvard Munch». Dette er likevel underordnet, skrev retten, og la til grunn det som formodentlig blir noe av kjernen i saken for Høyesterett, nemlig at:

«kravet om overskuddsevne gjelder generelt, også for aktiviteter som ikke har preg av hobby eller private formål, at prøvingen ikke er tilbakeholden i slike tilfeller, og at den må baseres på en konkret og objektiv vurdering».

– Hvis dommen blir stående så gir det saksbehandlere i forvaltningen en farlig stor makt til å påvirke hvilke prosjekter som blir realisert eller ikke i norsk næringsliv. Dette er en makt vi mener de ikke skal ha, uttalte styreleder Dag Swanstrøm i Norges Gründerforening tidligere i vår.

Nivolai Skarning mener myndighetene nedvurderer prosjektet.

– Han prøver å lage en unik kulturdestinasjon. Han har jo brukt en milliard på dette, og man kan godt lure på den økonomiske vurderingen rundt dette, men vi prøver å se på hvilke faremomenter som ligger i at man begynner å se kritisk på om et prosjekt har overskuddsevne også for de vanlige gründerne. Det er dem vi er bekymret for, og det er dette vi prøver å få Høyesterett til å sette en stopper for, sier Skarning.

Ikke egnet til overskudd

I dommen fra i vinter la lagmannsretten til grunn at aktiviteten, for å være fradragsbrettiget,  må være «egnet» til å gå med overskudd. Dette innebærer likevel at ikke at faktiske overskudd må være det mest sannsynlige – en rimelig mulighet er tilstrekkelig, heter det i dommen.

Etter en svært omfattende drøftelse konkluderte retten med at de aktuelle investeringene ikke ble foretatt først og fremst av økonomiske grunner, og videre:

«Det kan godt tenkes at Petter Olsen og Ramme Eiendom i lys av disse formålene anser det forretningsmessig å drive anlegget slik at driftsinntektene overstiger driftsutgiftene, samtidig som verdien av investeringen i hovedsak er i behold gjennom eierskapet til bygningsmassen. I en skatte- og avgiftsrettslig virksomhetsvurdering, er imidlertid ikke dette tilstrekkelig når det er foretatt investeringer med store avgifts- og skattemessige konsekvenser.

Samlet sett har lagmannsretten kommet til at Ramme Eiendoms hotell- og museumsaktiviteter i årene 2012 til 2016, objektivt sett ikke var egnet til å gå med overskudd. Aktivitetene fylte dermed ikke kravene til å være virksomhet, verken i merverdiavgiftsloven eller skattelovens forstand.»

Dommen fra lagmannsretten finner du her