Som innehaver av et enkeltmannsforetak diktet han opp 12 ansatte.
Bedrageriet ble gjor ved at han kjøpte en liste med 34 navn og personnummer til personer som hadde lagt igjen identitetsopplysninger i forbindelse med søk i offentlige registrer eller lignende. I følge tingrettsdommen betalte han 500 kroner pr. navn, og 12 av dem ble meldt inn som ansatte i enkeltpersonforetaket hans. Han søkte deretter om lønnskompensasjon fra NAV, begrunnet i at de 12 angivelig hadde fått forskuttert lønnen.
Resultatet var at han fikk utbetalt nesten en halv million kroner som han ikke hadde krav på. At dette sorterer under grovt bedrageri er ikke tvilsomt, men spørsmålet Høyesterett nå har behandlet er om det blir ekstra grovt fordi det gjelder misbruk av en covid-19-støtteordning.
Krisesituasjon
Svaret er ja, mener Høyesterett enetemmig. Retten skriver:
«Bedrageriet ble begått i en krisesituasjon som var svært krevende for samfunnet. Som jeg har redegjort for, var ordningen helautomatisk og utelukkende basert på arbeidsgivers egne opplysninger. Oppdagelsesrisikoen var derfor liten. Kontrollen ble foretatt ved etterfølgende stikkprøver, og først da kunne det fremsettes krav om dokumentasjon.
På grunn av den store misbruksrisikoen i den ekstraordinære situasjonen samfunnet sto overfor, er jeg kommet til at allmennpreventive hensyn tilsier at misbruket av lønnskompenpasjonsordningen må tillegges vekt i skjerpende retning utover det som ellers er vanlig ved misbruk av offentlige støtteordninger.»
– Høyesterett sender et tydelig signal om at misbruk av støtteordninger som skal avhjelpe konsekvensene av covid-19-pandemien skal straffes strengt, sier førstestatsadvokat Lars Stoltenberg i en pressemelding.
I den konkrete saken mener Høyesterett at 9 måneders fengsel er passe, tatt i betraktning en tilståelsesrabatt. Høyesterett skriver at 25 prosent rabatt, som lagmannsretten la seg på, var noe for mye, men spesifiserer ikke hva de mener rabatten burde være.
Hele dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)