I en kortfattet avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg i fjor vår, ble det slått fast at det har «formodningen for seg at Polen yter rettferdig rettergang i saker av denne art».
Siden den gang har flere nye og sterkt kritiserte lover trådt i kraft i Polen. I slutten av februar besluttet dessuten Domstoladministrasjonen å kutte deltagelsen i et felles domstolsprogram med det polske justisdepartementet.
– Den politiske kontrollen over domstolene i Polen har gått så langt at det ikke vil være forsvarlig av Domstoladministrasjonen å delta i et slikt samarbeid, sa direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, i pressemeldingen.
Nå har Høyesteretts ankeutvalg på nytt behandlet spørsmålet om det er forsvarlig å utlevere siktede til Polen, og denne gangen får temaet en ganske utførlig drøftelse. Saken dreier seg om en polsk borger siktet for fire innbruddstyverier, og siktede har anført at det vil krenke hans rettigheter etter EMK artikkel 6 å bli utlevert til en så mangelfull rettsstat som den polske.
Høyesteretts ankeutvalg slår fast at det skal mye til før utlevering ville innebære brudd på EMK artikkel 6:
«Det er ikke tilstrekkelig at det er fare for at rettergangen i den staten som har begjært overlevering, ikke fullt ut tilfredsstiller kravene i EMK artikkel 6. Det må foreligge en reell risiko for krenkelse av kjerneinnholdet i retten til rettferdig rettergang.»
Ankutevalget skriver samtidig at det «ikke er tvil om at polske domstolers og dommeres uavhengighet er truet og står under enda hardere press nå enn før lovendringene».
«Som nevnt kreves det imidlertid etter EMDs praksis en reell risiko for krenkelse av kjerneinnholdet i retten til rettferdig rettergang. At dommeren er utnevnt etter en politisert prosess, eller risikerer utilbørlig påtrykk eller sanksjoner etter å ha avgjort saken etter eget beste skjønn, betyr ikke at vedkommende vil være ute av stand til å yte en rettferdig rettergang i saker helt uten politiske overtoner eller andre omstendigheter som gir grunn til å tvile på dommerens evne til å opptre uavhengig og upartisk. (...)
Saken som ankeutvalget nå har til behandling, gjelder en overleveringsbegjæring begrunnet i en siktelse for fire tilfeller av innbruddstyveri. Det er ikke anført at det er spesielle omstendigheter ved saken som skulle tilsi at den ettersøkte ikke skulle få en rettferdig rettergang, og det er vanskelig å se hva det i så fall skulle være.»
Den siktede benektet ethvert kjennskap til saken, og anførte at han av den grunn ikke hadde noen mulighet til å belyse de angivelige fornærmedes relasjoner til politi, påtalemyndighet, dommere eller politiske myndigheter.
Ankeutvalget mener det likevel må kreves konkrete holdepunkter for at overlevering vil være i strid med EMK artikkel 6, for at en utlevering skal bli rettsstridig. Høyesterett kommer dermed til samme konklusjon som Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
