Saken Høyesterett avgjorde fredag har utgangspunkt i drapstruslene en paranoid schizofren mann sendte til Slottets postmottak, der han blant annet truet med å drepe Kongen.

Forsvarer John Chr. Elden har anført at truslene var så usammenhengende at de ikke kunne tas på alvor, og derfor ikke ble rammet av bestemmelsen om trusler mot Kongen. Dette var da også konklusjonen i tingrettens dom, da saken ble behandlet der. Dette ble siden omgjort av lagmannsretten, og nå blir lagmannsrettens vurdering stadfestet av Høyesterett.

Førstvoterende Wenche E. Arntzen skriver at «verken muligheten for at e-postene stammer fra en person i mental ubalanse eller graden av sannsynlighet for at truslene vil bli satt ut i livet» fratar utsagnene deres truende karakter.

Får ikke fradrag

I lagmannsretten ble mannen overført til tvungent psykisk helsevern. Dette er en særreaksjon som etter loven skal opphøre senest tre år etter dommen. Forsvarer anførte at mannen har krav på varetektsfradrag i denne lengstetiden, for de periodene han har vært varetektsfengslet eller undergitt varetektssurrogat i psykiatrisk institusjon.

Dette er Høyesterett ikke enig i, og skriver:

Varetektsfradrag er regulert i straffeloven § 83, hvor det i første ledd fremgår at «[d]en tiden den siktede har vært berøvet friheten i anledning av saken, kommer til fradrag i straffen etter reglene i denne paragraf.» Fradraget skal altså komme «i straffen». Ordlyden tyder på at man med det sikter til reaksjoner som betegnes som «straff» etter straffeloven § 29. (...) Overføring til tvungent psykisk helsevern etter § 62 regnes ikke som «straff», men som annen strafferettslig reaksjon, jf. straffeloven § 30. Etter mitt syn bør en rett til varetektsfradrag ved overføring til tvungent psykisk helsevern, ikke etableres på ulovfestet grunnlag.»

Retten legger peker blant annet på at en slik tidsbegrensning vil kunne komme i konflikt med det samfunnsvernet som særreaksjonen skal ivareta.

«Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at det er rom for å fastsette varetektsfradrag i den lovbestemte lengstetiden på 3 år», heter det i avgjørelsen, som du finner her.