Dommen Høyesterett avsa sist uke gjelder et konsern som flyttet virksomheten fra ett datterselskap til et annet, etter at det oppsto en konflikt mellom aktørene. Mindretallsaksjonæren i det selskapet som dermed i praksis ble tømt for innhold, gikk til sak med krav om erstatning for tapet han dermed ble påført.

Aksjeloven § 5-21 sier en generalforsamling ikke kan «treffe noen beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning», men mindretallsaksjonæren har anført at denne regelen må suppleres med en generell, ulovfestet lojalitetsplikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Søksmålet førte ikke frem i underrettene, men nå har Høyesterett gitt mindretallsaksjonæren medhold både i at det eksisterer en slik lojalitetsplikt, og at den er brutt i dette tilfellet.

Førstvoterende Bergljot Webster skriver:

«På bakgrunn av lovforarbeidene er det etter min mening klart at loven må suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt. Også i juridisk litteratur er det støtte for at det gjelder en lojalitetsplikt som rekker videre enn aksjelovens bestemmelser.

(...)

Når det gjelder det nærmere innholdet i lojalitetsplikten, vil generalklausulene og aksjelovens øvrige regler om minoritetsvern være et naturlig utgangspunkt. I tillegg kan lojalitetspliktens innhold påvirkes av de aksjerettslige grunnprinsippene. Tilfeller som ligger nær aksjelovens misbruksbestemmelser, og hvor for eksempel det aksjerettslige grunnprinsippet om likebehandling blir utfordret, vil det være naturlig å anse omfattet av en slik lojalitetsplikt.»

Mindretallsaksjonærens prosessfullmektig, Yngve Andersen, mener dommen sender et viktig signal til aksjemarkedet om at rettsordenen ikke aksepterer illojale handlinger fra majoritetsaksjeeiere.

– Det er etter mitt syn to viktige prinsipielle avklaringer i dommen, og dette er alle de fem dommerne enige om. For det første fremkommer det at aksjeloven må suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt, og brudd på denne lojalitetsplikten kan medføre erstatningsansvar for den illojale aksjeeieren. For det sier avgjørelsen at det gjelder et strengere aktsomhetskrav for flertallsaksjeeiere enn ordinære aksjeeiere, idet de «må forventes å ha innsikt i og forståelse for beslutningene som treffes», sier Andersen.

I dommen skriver Høyesterett at et morselskap i et konsern vil ha en «særlig aktsomhetsplikt» på grunn av den overordnede styringsmuligheten som morselskapet har.

Selv om dommen er enstemmig på det rettslige utgangspunktet, deler Høyesterett seg 3-2 i spørsmålet om den konkrete rettsanvendelsen. Mindretallet, bestående av Borgar Høgetveit Berg og Ragnhild Noer, mener det faktum som ble lagt til grunn i lagmannsrettens avgjørelse, og som det ikke er anket over, ikke gir grunnlag for å fastslå at endringene i konsernet var illojale.

Flertallet, bestående av Webster, Hilde Indreberg og Ingvald Falch, er ikke enig tolkningen av faktumet som ble lagt til grunn i lagmannsretten, og skriver at den aktuelle virksomhetsoverføringen kan fremstå som en «tapping» av selskapet.

Se dommen her