Eidsivating lagmannsrett besluttet i høst å avvise anken kommunens anke over tingrettens erstatningsdom, ettersom anken ble levert først dagen etter at ankefristen var utløpt.

Kommunen begjærte oppfriskning, og anførte at det ville være urimelig å nekte kommunen videre behandling av saken på bakgrunn av
advokatens regnefeil. Særlig ettersom saken, etter kommunens syn, har prinsipiell interesse.

Ingen nåde

Eidsivating lagmannsrett var imidlertid ikke enig, og skrev:

«Etter lagmannsretten syn taler «forsømmelsens karakter» mot at kommunen gis oppfriskning. Det er foretatt feil beregning av ankefristen, og utløp av denne etter rettsferien. Lagmannsretten legger til grunn at kommunens advokat har inngitt anken i aktørportalen dagen etter fristen utløp. Frister med fraværsvirkninger er sentrale regler som det må forutsettes at en advokat behersker. Fristoversittelsen må karakteriseres som uaktsom. Høyesterett uttalte i HR-2018-430-U avsnitt 15 at aktsomhetsnormen skjerpes ytterligere når prosessfullmektigen velger å inngi anke på det hun tror er fristens siste dag. Det samme gjør seg etter lagmannsrettens syn gjeldende i denne saken, selv om advokaten
har opplyst at hun trodde ankefristen utløp 31. august. Det hadde vært rettsferie, og kommunen hadde således hatt god tid til å sende en anke før fristen.»

Kommunen anførte at saken har betydning utover det økonomiske fordi tingrettens vurdering både av hensyn til de ansattes på skolen, men også av hensyn til medelever som er fremstilt som mobbere. Lagmannsretten svarte.

«Lagmannsretten viser til at saken dreier seg om kommunens ansvar for sine ansattes unnlatelser, ikke enkelte elevers eller enkelte ansattes ansvar. Saken har stor personlig betydning for A, men har slik lagmannsretten vurderer det, ikke personlig eller velferdsmessig betydning for kommunen.»

– Håper kommunen lar dette ligge

I etterkant har kommunen anket avvisningen til Høyesterett. Tirsdag kom svaret fra Høyesterett: Ankeutvalget finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem. 

Kvinnens prosessfullmektig, Simen Skjønsberg fra Sulland, sier hans klient hadde håpet kommunen skulle erkjenne ansvaret uten at det var nødvendig å ta det til domstolene.

– Kjennelsen er som ventet. Ankefrister håndheves konsekvent av domstolen, og det var ikke grunnlag for unntak her. Særlig ikke når den ankende er en profesjonell part mot en privatperson. Å bomme på ankefrister kan skje. For min klient er det viktigste at kommunens ansvar for hennes livsvarige skade nå er rettskraftig fastslått, sier Skjønsberg.

Kommunen opplyser til Rett24 at den helst skulle sett en full behandling i lagmannsretten, og sier avgjørelsen er «en påminnelse om at det legges begrenset vekt på at man er i god tro også når det er tale om én dag».