Saken som nå har vært behandlet i Høyesterett, ble avgjort av Hålogaland lagmannsrett i juli i fjor. Problemstillingen springer ut av en tvist mellom aksjonærene i et eiendomsselskap i Mo i Rana, tidligere Norsk Jernverk AS. Dette har utløst et mylder av tvister, hvorav flere er avgjort ved voldgift.
En av disse voldgiftsretten ble satt med høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg, professor Margrethe Buskerud Christoffersen og MP i Wiersholm Stephan L. Jervell. I etterkant har de to aksjonærene krevd at avgjørelsen settes til side som ugyldig.
Rett24 omtalte saken i fjor: Voldgiftsdommerens advokatkollega representerte parten – habil under dissens
Habilitet
Som grunnlag for ugyldigheten reiste de to en rekke innsigelser, men det er særlig én av dem som har fanget Høyesteretts interesse. Det gjelder habiliteten til Jervell. Det viste seg nemlig at en av Jervells kolleger i Wiersholm har representert den ene saksøkte i forbindelse med helt andre spørsmål, parallelt med voldgiftsbehandlingen. Den andre av de to saksøkte mente dette måtte innebære at dommen skulle kjennes ugyldig i sin helhet.
Flertallet i Hålogaland lagmannsrett la til grunn at hensynet til «allmenhetens tillit» ikke er like fremtredende i voldgiftssaker som i de alminnelige domstolene, og kom etter en helhetsvurdering til at Jervell ikke kunne sies å være inhabil.
Høyesterett er enig i konklusjonen, men deler ikke premisset om at terskelen for habilitet. Førstvoterende Eyvin Sivertsen skriver tvert imot at han ikke kan se at de hensynene som habilitetskravet skal ivareta, kan begrunne at terskelen for inhabilitet generelt er forskjellig for voldgiftsdommere og ordinære dommere. Sivertsen skriver:
«Også voldgiftsinstituttet bidrar til å ivareta samfunnets behov for tvisteløsning og er avhengig av tillit hos brukerne og i samfunnet ellers. Jeg viser i den forbindelse til Innst. O. nr. 51 (2003–2004) side 10, der justiskomiteen understreket at «det er en offentlig interesse å sikre at voldgift er en forsvarlig tvisteløsningsmåte». En robust og tillitvekkende voldgiftsordning forutsetter en streng håndheving av habilitetskravet, slik som for de ordinære domstolene.
Min konklusjon er etter dette at det ikke er holdepunkter for at grensen for inhabilitet generelt må trekkes opp på en annen måte enn for ordinære dommere, men avvik kan forekomme begrunnet i særtrekk ved voldgift eller målet om en enhetlig internasjonal praksis.»
Ubetydelig størrelse
Mindretallet i lagmannsretten fremhevet at Jervells ledende rolle som managing partner og tidligere styreleder, tilsa at han må identifiseres mer med Wiersholm enn andre partnere og ansatte i advokatfirmaet. Høyesterett er enig med lagmannsretten at Jervells rolle har betydning, men mener generelt at alle advokater i et firma vil være inhabile som dommere, dersom en av advokatene i firmaet har hatt oppdrag for en part i voldgiftssaken.
«Det gjelder selv om klientforholdet ikke forvaltes av denne advokaten, men av
andre advokater i samme firma. Advokaten må altså identifiseres med firmaet», skriver Høyesterett, men tar et vesentlig forbehold: Dette gjelder bare i saker der oppdraget er av «ikke ubetydelig størrelse» mens voldgiftssaken behandles.
I dette tilfellet dreide deg seg om at Wiersholm hadde fakturert den aktuelle klienten 1,9 millioner kroner over seks år.
«Det må regnes som ubetydelig sett i forhold til Wiersholms øvrige virksomhet», skriver Høyesterett, og viser til at firmaet i 2022 omsatte for over en milliard kroner. retten legger også vekt på at oppdraget ikke hadde noen tilknytning til den aktuelle voldgiftsaken.
«Jervell har et langvarig tilknytningsforhold til Wiersholm. Han er en sentral person i
firmaet, der han har vært partner i over 20 år og hatt styreverv. Dette er imidlertid ikke
tilstrekkelig til å veie opp for de momentene som taler mot å identifisere ham med firmaet i relasjon til oppdraget», konkluderer Høyesterett.
