En hvitvaskingsbølge ruller over finansinstitusjoners lederkontorer og styrerom. Europeiske myndigheter har lagt handling bak ordene, og tar i bruk virkemidler som til nå har vært lite benyttet. Selskaper og ledere settes under etterforskning og tiltale med en hyppighet som minner om forrige tiårs eksplosjon av store korrupsjonssaker. Bølgen av skandaler oppstod da som et resultat av tilsvarende gjensidig forsterkende trender vi ser i dag: Skjerpet lovgivning, økt håndhevingsvilje og smitteeffekt som følge av en rekke profilerte saker. Sammenhengen mellom hvitvasking og korrupsjon går lenger enn dette. Myndighetenes søkelys på hvitvasking, og anti-hvitvaskingsarbeid er også et ledd i aktiv korrupsjonsbekjempelse.

Økonomisk kriminalitet leder til hvitvasking av midler. Hvitvasking er nødvendig for å integrere skitne penger i den alminnelige økonomien. Man kan også snu på dette, og konstatere at hvitvasking muliggjør økonomisk kriminalitet. Denne kjensgjerningen utgjør et viktig bakteppe for den økte innsatsen vi ser i dag.

Norge har siden 1991 vært tilsluttet Financial Action Task Force (FATF). FATF er en internasjonal samarbeidsgruppe som jobber for å bekjempe hvitvasking. FATF har utarbeidet 40 anbefalinger som gir føringer for innholdet i EUs hvitvaskingsdirektiver og medlemslandenes nasjonale regelverk.

FATF anerkjenner at en stor del av midler som hvitvaskes genereres fra korrupsjonshandlinger i så vel privat- som offentlig sektor. FATF anser sine anbefalinger som viktige virkemidler – ikke bare i anti-hvitvaskingsarbeid, men også i kampen mot korrupsjon. FATF fremhever i denne forbindelse at effektive AML-regelverk bidrar til avdekking, sporing, strafforfølging og inndragning av midler fra korrupsjonshandlinger.

Riktignok fokuserer FATF-anbefalingene på bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, men de inneholder også spesifikke virkemidler som anerkjenner viktigheten av anti-korrupsjonsarbeid. Eksempelvis forutsetter FATF at korrupsjons- og bestikkelseshandlinger alltid anerkjennes som underliggende lovbrudd der utbyttet kan bli gjenstand for hvitvasking. Videre krever FATF at banker og andre finansinstitusjoner aktivt skal minimere risiko som følger med politiske eksponerte personer. FATF forventer også at landene har mekanismer på plass for å sikre inndragning av utbytte av straffbare handlinger. Også implementering av FN-konvensjonen om korrupsjon oppstilles som et absolutt krav til medlemslandene.

Anti-hvitvaskingsarbeid og anti-korrupsjonsinnsats er gjensidig forsterkende. Det er en voksende forståelse at det er viktig å styrke og effektivisere anti-hvitvaskings-arbeidet, ikke bare i kampen mot hvitvasking, men også som en del av foretakenes anti-korrupsjonsarbeid. Etter viktige lovendringer i fjor, sitter norske tilsynsmyndigheter i dag på en langt mer velutstyrt verktøykasse enn tidligere. Mulighetene for ansvarliggjøring av samtlige enkeltpersoner, åpning for administrativt ilagte bøter på flere hundre millioner kroner, strafforfølgning av enkeltpersoner og ileggelse av yrkesforbud, muliggjør økt håndheving – i tråd med FATFs formaninger.

At en bieffekt er korrupsjonsbekjempelse, vil øke innsatsviljen ytterligere.