Saken Høyesterett avgjorde fredag har vært betegnet som et pilotsøksmål om oppjustering av skatteverdien på særlig hytter. Bakgrunnen er at Fredrikstad kommune, etter mange år med sjablongmessig justering langt under markedspris, bestemte seg for å gjøre en reell taksering av kommunens private eiendommer.
Dermed spratt skattegrunnlaget i været, og tre rammede hytteeiere og en boligeier har gått til sak for å få vedtaket kjent ugyldig. Disse har fått flerdoblet sine skatteregninger.
– Et tap i rettssaken vil være svært alvorlig for Fredrikstad kommune, vi må trolig ta opp et større lån, og kan bli satt under administrasjon. Det vil bety full brems for større investeringer i mange år, sa ordfører Arne Sekkelsten til Fredriksstad Blad i vår.
Oversatt fristen
Slik blir det imidlertid ikke. Høyesterett kom fredag til at de mangedoblede ligningsverdiene var lovlige. Kjernen i hytteeiernes argumentasjon har vært at det etter loven skal gå maks 13 år mellom hver gang det gjøres en manuell taksering. Samtidig sier loven at innføring av ny eiendomsskatt må skje gradvis, over flere år, for å gjøre belastningen mer skånsom.
I dette tilfellet hadde kommunen oversittet fristen på 13 år. Hyttefolket mener skatten av den grunn var ugyldig, slik at kommunen var nødt til å innføre skatten på nytt, og da gjennom den gradvise opptrappingen. Og at det dessuten hadde vært flere år med ugyldig skattebetaling. I følge Fredriksstad Blad ville det være snakk om å betale tilbake et milliardbeløp.
– Ikke tidligere vært behandlet
Kommunen reddes imidlertid av at den i alle år har foretatt en sjablongmessige justering, gyldig for ett år av gangen. Det kommer frem av fredagens dom, der Høyesterett skriver:
«Så lenge skatt skrives ut på bakgrunn av gyldige takster, vil det derfor ikke være noe opphold i beskatningen. Dette må også gjelde i en situasjon der kommunen vedtar å videreføre kontorjusterte takster til et senere år uten å oppjustere dem. Dersom kommunen kan øke de tidligere takstene, må den også kunne sette økningen til null.
Når kommunen etter en periode med kontorjustering av takstene skriver ut eiendomsskatt basert på ny allmenn taksering, kan dette derfor ikke regnes som første året skatt skrives ut, selv om fristene for slik taksering etter § 8 A-3 andre ledd er løpt ut. Forutsetningen må imidlertid være at kommunen har kontorjustert takstene og dermed forlenget takstenes gyldighet i hele perioden fra fristutløp og fram til skatt skrives ut på bakgrunn av de nye takstene. I en slik situasjon er jeg derfor enig med kommunen i at en fristoversittelse ikke får den konsekvensen at minimumssatsen i § 13 utløses.»
Sakens prinsipielle karakter og styrkeforholdet mellom partene gjør at Høyesterett ikke tilkjenner sakskostnader for noen instanser.
– Saken reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom fristreglene i eiendomsskatteloven og grensene mot legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113 og etter EMK. Det sentrale lovtolkningsspørsmålet har ikke tidligere vært behandlet av Høyesterett, sa Bettina Banoun fra Wiersholm tidligere i høst. Hun har prosedert saken for hytteeierne, sammen med Elisabeth Haugsdal.
Høyesteretts dom finner du her.
