Rundt 1.000 hytteeiere sto opprinnelig bak søksmålet knyttet til karanteneplikt ved bruk av fritidseiendommer over landegrensen. I Oslo tingrett fikk de i februar 2021 medhold i at restriksjonene på reiser til egen eiendom i Sverige ikke var lovlige.
Tingretten mente at staten ikke har begrunnet karanteneplikten for hytteeierne godt nok. Staten anket tingrettens avgjørelse, og vant frem både i lagmannsretten og i Høyesterett.
Fare for manglende etterlevelse
Høyesterett skrev at det fra starten av pandemien var godt begrunnet med færrest mulig unntak fra reglene om innreisekarantene, og skrev blant annet:
«FHIs utgangspunkt var at det ikke var smitterisiko knyttet til tidsbegrenset opphold på fritidseiendom «så lenge man ikke tar offentlig transport eller har nærkontakt med andre enn de man bor sammen med». Vurderingen av smitterisiko var bygd på den angitte forutsetningen. Ved sin videre vurdering viste FHI til at manglende etterlevelse kunne øke risikoen for importsmitte, og fremhevet samtidig den store smitteøkningen i Europa i denne perioden.
Etter mitt syn må risikoen for manglende etterlevelse inngå som en del av den medisinskfaglige vurderingen som skal gjøres etter smittevernloven § 1-5. Det vil ikke være riktig å bygge på bestemte forutsetninger uten å ta stilling til i hvilken grad disse forutsetningene faktisk vil bli oppfylt.»
En mindre gruppe hytteeiere klaget saken videre til EMD, men torsdag kunngjorde domstolen at klagen avvises.
– Klagen er ikke blitt kommunisert til norske myndigheter, opplyser advokat Henriette Busch ved Regjeringsadvokaten.
Det innebærer at EMD ikke funnet grunn til å starte en kontradiksjonsprosess rundt spørsmålene saken reiser.
Proporsjonalitetsvurderingen
I avgjørelsen viser domstolen til at proporsjonaliteten i den aktuelle restriksjonen var blitt «examined in detail by domestic courts at three levels»:
«On the basis of the foregoing, the Court is satisfied that the national courts adequately balanced the applicants’ personal interests against the more general interests of protecting the health of the community at large by attempting to limit the spread of COVID-19 infections. It cannot therefore agree with the applicants that there was no proper proportionality assessment at domestic level.»
Klagen var rettet mot retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Klagerne anførte også at de ikke hadde fått rettferdig rettergang etter artikkel 6, ettersom de mente staten ikke hadde fremlagt alle etterspurte dokumenter i saken. Heller ikke dette er et spørsmål EMD ser grunn til å gå nærmere inn i, basert på det som ble anført i klagen.
Avgjørelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)