Det ikke ubetydelige byråkratiet som knytter seg til offentlige anskaffelser er en utfordring for både innkjøpere og tilbydere. Ettersom terskelverdien for offentlige kunngjøringer har ligget urørt på 100.000 kroner siden 2006, er det i dag ikke mye offentlige virksomheter kan foreta seg uten å måtte gyve løs på utlysninger og anbudsrunder.
En ren inflasjonsjustering fra 2006 tilsier at terskelverdien skulle økt til drøyt 170.000 kroner, men da anskaffelsesutvalget i 2023 leverte sin NOU, ble det klart at de vil slippe opp langt mer.
Ble høynet i Stortinget
Anskaffelsesutvalget foreslo å heve terskelen til 300.000 kroner. I høringsrunden var det flere som tok til ordet for å heve summen enda mer. Blant disse var Regjeringsadvokaten, som skrev:
«Som utvalget trekker frem, har man i Danmark i praksis unntatt vare- og tjenestekontrakter under 750.000 kroner fra det nasjonale anskaffelsesregelverket. Utvalget skriver at den ikke finner grunn til å gå fullt så langt som i Danmark, men begrunner ikke hvorfor 300.000 kroner er et riktig «balansepunkt».»
Advokatfirmaet Haavind argumenterte for det samme, men regjeringen valgte likevel å gå videre med utvalgets forslag. Da saken kom til Stortinget, mente imidlertid Næringskomitéen at dette var for lavt. Komitéens flertall viste til at en terskel på 500.000 ville være «mer harmonisert med våre nærmeste naboland og gi noe større rom for direkteanskaffelser». Et mindretall, bestående av de borgerlige partiene, ønsket en terskel på 750.000 kroner.
Stortinget vedtok også å be departementet komme tilbake med en regel om inflasjonsjustering hvert tredje år.
– Det gir større handlingsrom til å gjøre mindre innkjøp på en mer effektiv måte. Det vil redusere unødvendig byråkrati, bidra til lavere transaksjonskostnader og gjøre hverdagen enklere for innkjøpere, skriver næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.
Hovedpunktene
Departementet oppsummerer hovedinnholdet i endringene som nå trer i kraft slik:
- Bærekraft tas inn i formålsbestemmelsen, samtidig som om sammenhengen mellom effektivitet og bærekraft klargjøres i en definisjon
- Hensynet til sikkerhet og beredskap løftes fram og synliggjøres i formålsbestemmelsen
- Innslagspunktet for når loven kommer til anvendelse økes fra dagens 100.000 kroner til 500.000 kroner
- Kravene i Norgesmodellen som blant annet lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger lovfestes og samles i loven
- Hovedregelen om 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn videreføres i all hovedsak
- Krav til ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold videreføres
- Forskriftshjemmel for å vedta standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø
- Ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap
- Ny plikt til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta relevante samfunnshensyn
- Ny bestemmelse om innovasjon som synliggjør mulighetene oppdragsgiver har til å fremme innovasjon gjennom sine anskaffelser
