En mann som ble nektet hybelleie fordi utleier heller ønsket en kvinne, har fått medhold i Diskrimineringsnemnda. Leietakeren hadde allerede inngått en muntlig avtale om leie, da huseieren slo kontra. Begrunnelsen var at samboeren hans, i mailutvekslingen omtalt som «sjefen i huset», hadde sterke meninger.
Overfor Diskrimineringsnemnda forsvarte utleieren seg med at hybelen er nær integrert til hans egen faste bolig, og at den leies ut i privat regi. At samboeren hans ønsket å ha en jente boende i hybelen, bør derfor aksepteres, uten at det kan karakteriseres som diskriminerende eller krenkende, og uten at utleieren skulle måtte begrunne avgjørelsen nærmere.
Dette er Diskrimineringsnemnda ikke enig i. I avgjørelsen skriver nemnda:
«Det er fra et rent menneskelig ståsted mulig å forstå at en utleier ønsker å velge fritt hvem som skal bo tett på en selv, og i samme hus. Lovens forbud mot forskjellsbehandling er imidlertid tydelig, og det er en kjent sak at diskriminering på utleiemarkedet er et reelt problem. I forhold til diskrimineringsgrunnlaget «kjønn» er det spesielt menn som opplever å bli avvist. Opplysningene om at leiligheten er en selvstendig enhet der det ikke var meningen at A skulle dele noe av arealet med B og hans samboer, er avgjørende for at nemnda konkluderer med at avvisningen på grunn av kjønn ikke var saklig i lovens forstand. Har utleieren først bestemt seg for å leie ut hybel, må han i et slikt leieforhold som her akseptere at det finnes egenskaper ved leietakeren som utleieren ikke kan sortere på. Dette gjelder selv om hybelen ligger i huset som utleieren selv bor i.»
Utleieren skriver i sitt tilsvar til nemnda at han er overlykkelig over at han ikke gikk for denne mannen som hybelboer, «som åpenbart er i stand til å utsette sine omgivelser for prøvelser», og at lærdommen er at han i fremtiden må si minst mulig i en slik situasjon.
Nemnda opplyser forøvrig at de har sett en voldsom vekst i antall klager det siste året. Dette gjelder ikke minst innen seksuell trakassering, der det så langt i år er mottatt flere klager enn i hele fjor.
Direktøren i nemnda, Ashan Nishantha, uttaler på nemndas hjemmeside at han tror økningen først og fremst skyldes at klagetilbudet er blitt mer kjent for folk flest.
Avgjørelsen finner du her.
