«Det kan likevel spørres om en dom for ugyldighet som ikke har rettskraftvirkninger for den tilgodesette, vil føre til unødig uklarhet og usikkerhet om rettstilstanden. Selve ugyldighetsbegrepet kan få en til å tro at vedtaket er ute av kraft, uten hensyn til rettskraftens subjektive grenser. En saksøker som unnlater å gjøre den tilgodesette til part, bør derfor opplyses av retten om at da vil ikke den tilgodesette bli bundet av dommen selv om saksøkeren får medhold»

Dette skreiv daværende ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer i Lov og Rett, 2008, s. 75 (Hvem skal saksøkes i offentligrettslige trepartsforhold?)

18 år seinere virker det som om Backer sjøl har trådt inn i rekka av de villfarne. For nå hevder han at gruveselskapet i Førdefjorden ikke bare er bundet av en dom på ugyldighet uten å ha vært part i saka. Selskapet gjør også noe straffbart når det fortsetter å benytte utslippstillatelsen til å deponere gruveavgang i fjorden.

Samme vern

Ifølge Backer er det ikke nødvendig at forvaltningsorganet som har gitt utslippstillatelsen treffer vedtak om omgjøring i etterkant av dommen i Høyesterett. Tillatelsen falt angivelig bort også med virkning for gruveselskapet allerede ved dommen.

Til Rett24 den 30. juni søker Backer å begrunne dette med at en utslippstillatelse etter forurensningsloven står i en anna stilling enn andre tillatelser som måtte bli kjent ugyldige. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for ei slik sondring.

Den som har fått en tillatelse, har samme vern hva enten det handler om en tillatelse til utslipp, til å bygge en skogsbilveg eller til å bygge et hus. Om Naturvernforbundet nøyer seg med å reise et ugyldighetssøksmål kun mot forvaltningsorganet som har gitt tillatelsen og får medhold, så vil ikke dommen medføre noe meir enn at forvaltningsorganet får en plikt til å vurdere om tillatelsen skal omgjøres. Inntil omgjøring måtte ha skjedd, kan den som har fått tillatelsen utnytte denne på vanlig måte.

Forkastet forslaget

Det var Justisdepartementet, hvor Backer leda lovavdelinga, som stritta imot da Tvistemålsutvalget for 25 år siden foreslo å lovfeste at en saksøker som bestred gyldigheten av et forvaltningsvedtak som innebar rettigheter for en annen, også måtte rette søksmålet mot den som hadde fått rettigheter, hvis meininga var at disse rettighetene ikke skulle kunne utøves.

Lovforslaget ble støtta av Dommerforeninga, Høyesterett, Advokatforeninga og Regjeringsadvokaten. Departementet klarte likevel å få med seg Stortinget på å forkaste forslaget.

Hadde forslaget blitt vedtatt, ville vi ha unngått den strid som nå har oppstått om konsekvensene av dommen i Høyesterett. Gruveselskapet ville da ha vært part i saka og forplikta til å stanse deponeringa av gruveavgang inntil det måtte være gitt en ny tillatelse til utslipp.

Backer har møtt seg sjøl i døra så det holder. Full fortjent.