Det pågående presset mot dommeres uavhengighet i flere europeiske land dannet bakteppet da det i fjor ble besluttet at Islands sak skulle slippes inn til storkammerbehandling. Island ble opprinnelig, i kammer, felt for krenkelse av EMK artikkel 6.

Bakgrunnen er at en Islandsk ekspertkomite, en variant av det norske Innstillingsrådet for dommere, leverte en innstilling som ble fraveket av justisministeren. Bare 11 av de 15 topprangerte kandidatene ble sendt videre til Alltinget for utnevnelse.

Klage fra straffedømt

Klagen som Strasbourg nå har behandlet, stammer fra en mann som deretter ble straffedømt av en domstol der én av disse fire ikke-innstilte dommerne deltok.

Flertallet i EMD var i fjor knusende, og skrev at dersom dette ikke skulle være en krenkelse av EMK artikkel 6, så ville artikkelen være «devoid of meaningful protection». Sentralt for avgjørelsen er at justisministeren ikke på noen forsvarlig måte utredet eller begrunnet hvorfor innstillingen ble fraveket.

Den belgiske og moldovske dommeren tok var imidlertid uenige. I en fargerik dissens skrev disse blant annet at flertallet etter deres syn åpner «a Pandora’s box».

På grunn av de store politiske implikasjonene av saken, ble alts saken sluppet inn til storkammerets 17 dommere, og der ble avgjørelsen kunngjort i dag, tirsdag. I dommen skriver EMD enstemmig at den islandske dommerutnevnelsen krenket de domfeltes rett til domstol «established by law» etter EMK artikkel 6.

Ny tre trinns-lære

Samtidig bruker EMD avgjørelsen til å utvikle en helt ny doktrine, på tre punkter. Denne skal europeiske rettsanvendere heretter benytte, for å avgjøre om en uregelmessighet i en dommerutnevnelse er av en slik art at den vil kunne krenke domfeltes rett til uavhengig domstol:

  • For det første at man skal se hen til om det foreligger et brudd på nasjonal lovgiving. Et slikt lovbrudd er imidlertid ikke et absolutt vilkår for å kunne konstatere krenkelse, skriver EMD.
  • For det andre skal man se på om uregelmessighetene er av rent teknisk art, eller om de berører spørsmålet om dommernes uavhengighet.
  • For det tredje skal det legges stor vekt på den nasjonale domstolens vurdering.

Domstolen utdyper det nærmere innholdet i disse trinnene i avsnittene 243 til 252. Etter å ha anvendt denne nyskapningen på faktum i saken, konkluderer storkammeret;

«In the light of the foregoing and having regard to the three-step test set out above, the Court considers that the applicant was denied his right to a “tribunal established by law”, on account of the participation in his trial of a judge whose appointment procedure was vitiated by grave irregularities that impaired the very essence of the right at issue.

The Court therefore concludes that there has been a violation of Article 6 § 1 of the Convention in this regard.»

Flertallet kommer deretter til at det ikke er nødvendig for domstolen å ta stilling til resten av klagen mot Island, som gikk på at også retten til «uavhengig» domstol var krenket. EMD smyger seg dermed unna de som fort kunne blitt en langt mer europolitisk betent avveining. Dette er en beslutning mindretallet på fem dommere ikke deler:

«We are of the opinion that the majority should have addressed both complaints (...) The judgment risks sowing confusion rather than clarity with the new test summarised above and, moreover, the Court’s failure to examine whether the panel which heard the applicant’s appeal was in fact, in his case, independent and impartial should give rise to considerable concern. In the individual case of the applicant, it is through this examination of his second complaint that the consequences of any appointment irregularities should have been assessed.»

Hele avgjørelsen (Guðmundur Andri Ástráðsson v. Iceland) finner du her, og det betydelig mer lettleste offisielle sammendraget finner du her