De to klagerne som nå har fått saken avgjort i menneskerettsdomstolen, hyret et surrogatiselskap i California til å hjelpe dem med å få barn. Kvinnene var på dette tidspunktet gift.
En amerikansk kvinne tok jobben med å bære barnet, som ble unnfanget med donorceller. I februar 2013 fødte hun som følge av dette en gutt som ikke var genetisk forbundet til noen av de involverte partene.
Barnet fikk amerikansk pass, og de islandske kvinnene ble oppført som foreldre, i tråd med reguleringene i California. Men da de tok med seg barnet tilbake til Island, ble ting langt mer komplisert.
Forbudt på Island
Surrogati er forbudt på Island, og da kvinnene søkte om islandsk statsborgerskap til barnet, fikk de derfor avslag. Begrunnelsen var at barnet var født i USA, og ikke hadde islandske foreldre. Island anerkjente ikke det amerikanske foreldreskapsdokumentet, og konkluderte med at barnet var utenlandsk statsborger uten foresatte.
Barnevernet grep deretter inn, og en verge ble oppnevnt for å representere barnet rettslig. Deretter startet myndighetene et arbeid som tok sikte på å oppnevne de to kvinnene som barnets fosterforeldre. Kvinnene søkte om å få adoptere gutten.
Herfra ble det bare verre og verre.
- Først konstaterte islandske myndigheter at barnets legale mor var surrogatimoren i USA. Dette til tross for at hun hadde skrevet under amerikansk skjema der hun frasa seg alle former for foreldrerett.
- Surrogatimoren var dessuten gift på fødselstidspunktet. Dermed var ektemannen hennes, etter islandsk rett, barnets legale far.
- Etter å ha konstatert dette, påpekte myndighetene på at man etter islandsk rett ikke kan adoptere et barn uten at barnets legale foreldre samtykker. De ble derfor pålagt å oppgi navn og adresse til surrogatiforeldrene i California.
- Deretter ble det påpekt at et samtykke til adopsjon aldri er gyldig dersom foreldrene har mottatt noen form for godtgjørelse fra adoptivforeldrene. Og selv om de ikke betalte for adopsjonen, så hadde de jo betalt for surrogatiet.
Islendingene klaget på alle disse vedtakene på en lang rekke grunnlag, men før saken var ferdig behandlet, ble kvinnene skilt. De fikk dermed ingen glede av at islandske domstoler til slutt konstaterte at de antagelig ville fått adoptere barnet til slutt, ettersom dette ville være til barnets beste. Om det bare ikke var for at de nå var skilt.
Dette basert på en nødventil i loven om vurdering av barnets beste.
Ikke brudd på EMK
Menneskerettsdomstolen kom denne uken til at hverken kvinnenes eller barnets rett til familieliv etter EMK ble krenket av Islands avgjørelser. Domstolen legger stor vekt på at myndighetene hadde lagt alt til rette for at kvinnene og barnet skulle få ha et normalt familieliv, rent praktisk, selv om de ikke fikk den legale statusen de ønsket seg:
«Considering all of the above, in particular the absence of an indication of actual, practical hindrances in the enjoyment of family life, and the steps taken by the respondent State to regularise and secure the bond between the applicants, the Court concludes that the non-recognition of a formal parental link, confirmed by the judgment of the Supreme Court, struck a fair balance between the applicants’ right to respect for their family life and the general interests which the State sought to protect by the ban on surrogacy. The State thus acted within the margin of appreciation which is afforded to it in such matters. There has accordingly been no violation of Article 8 of the Convention with regard to the applicants’ right to respect for their family life.»
Av dommen fremkommer forøvrig at barnet, som nå er åtte år gammelt, til slutt ble innvilget islandsk statsborgerskap gjennom et særskilt vedtak i parlamentet.
Dommen finner du her
.jpg.jpeg?quality=85)