Da var det igjen tid for kraftig snøfall, og samtidig for den årvisse tilbakevendende debatten om risiko for oppmøte på jobb, om mulige reaksjoner fra arbeidsgivers side, og om rett til lønn. Det synes å eksistere en rørende enighet både mellom arbeidslivets parter og andre som uttaler seg, om at det faktisk er arbeidstakers risiko å møte opp på jobb.
Dette uavhengig av vær, føreforhold og kommunens brøyteberedskap.
Ytelse mot ytelse
En konsekvens av dette er at arbeidstakere heller ikke har krav på lønn om en ikke får til å møte på jobb. Et arbeidsforhold er som andre kontraktsforhold tuftet på et prinsipp om ytelse mot ytelse, der arbeidstaker har ansvar og risiko for å stille sin arbeidsytelse til disposisjon til avtalt tid og sted. Også Arbeidstilsynet velsigner denne forståelsen – selv om det nærmest kan synes som om tilsynet finner rettstilstanden litt trist. Som Arbeidstilsynet uttrykker på LinkedIn i dag: «Hvis du ikke kan komme deg til jobb fordi bussene ikke går på grunn av snøen, så er det dessverre slik at arbeidsgiver vanligvis ikke må betale deg lønn …».
Er manglende oppfyllelse av arbeidsplikten uforskyldt, noe det ofte er ved uteblivelse grunnet de mer ekstreme værsituasjoner, er det ikke grunnlag for sanksjoner fra arbeidsgivers side. Noen plikt til særskilt tilrettelegging i form av arbeid hjemmefra, avvikling av ferie, avspasering eller annet, har arbeidsgiver ikke. At dette er løsninger som i stor grad benyttes og som i mange tilfeller er hensiktsmessige, er en annen skål. Som det treffende er utrykket fra ulikt hold de siste dagene, må de ansatte likevel også ved dårlig vær høre med sin arbeidsgiver og ikke med Metrologisk Institutt før de blir hjemme.
Mer enn semantikk
Holder vi oss til den harde juss, har man altså ikke krav på lønn når arbeidsplikten ikke oppfylles, og det kan vise seg ved neste lønningsdag. Media og ulike arbeidstagerorganisasjoner omtaler dette som «trekk i lønn». Det er feil. «Trekk i lønn» beskriver en situasjon der det gjøres fradrag i en lønn man i utgangspunktet har krav på, for eksempel fordi arbeidsgiver har andre krav mot den ansatte. Og dette handler om mer enn semantikk. Arbeidsmiljøloven § 14-15 regulerer nemlig strengt adgangen til å trekke en ansatt i lønn – det kan kun gjøres i visse nærmere bestemte tilfeller, blant annet for egenandel til pensjon, for fagforeningskontingent dersom det er tariffavtalt, og dessuten dersom det på forhånd er inngått skriftlig avtale om lønnstrekk.
Strenge krav
Etter Høyesteretts dom i HR-2021-2532-A stilles det strenge krav til slik avtale. Kort sagt må avtalen konkretisere det aktuelle lønnstrekket, noe som kunne bety at arbeidsgiver ville være avhengig av en skriftlig avtale, inngått i etterkant av snøfallsfraværet, før «trekk» i lønn kunne foretas. Nettopp av denne grunn er det viktig å holde tunga rett i munnen og skille trekk i lønn fra manglende krav på lønnsutbetaling.
Har man ikke krav på lønn, kreves det ingen avtale om at «lønn» ikke skal utbetales.
Ut å måke!
