Artikkelforfatteren er spesialrådgiver/advokat i Asker kommune, og leder av Juristforbundets fagutvalg for forvaltningsrett.

Forvaltningslovutvalget la nylig frem sitt forslag til ny forvaltningslov. Utvalget har hatt i oppgave å revidere forvaltningsloven, og legge fram forslag til lovverk som legger bedre til rette for en god og effektiv saksbehandling tilpasset vår tids forvaltningsoppgaver. I utvalgets pressemelding ble det blant annet trukket frem at «utvalgets forslag [samlet sett vil] gjøre reglene om offentlig forvaltning mer tilgjengelig, både for forvaltningen og folk flest.»

Et godt og tilgjengelig regelverk er en viktig forutsetning for å sikre at offentlig forvaltning holder en høy standard som gir grunnlag for tillit fra borgerne, slik utvalget påpeker i sin pressemelding. Men om regelverket i seg selv vil føre til bedre saksbehandling og mindre feil i forvaltningen generelt, og i kommunene spesielt, er imidlertid lite trolig, all den tid halvparten av landets kommuner ikke har egne jurister. Selv om det på ingen måte verken er eller burde være nødvendig å være jurist for å treffe et enkeltvedtak – noe den klare majoriteten av saksbehandlere i norske kommuner heller ikke er –  har jurister viktige oppgaver med blant annet kvalitetssikring, veiledning og opplæring.

Stor betydning

Innbyggerne har, både etter nåværende forvaltningslov og i forslaget til ny lov, en viktig rettsikkerhetsgaranti gjennom retten til å påklage enkeltvedtak. Ved behandling av klagen kan klageorganet overprøve alle sider av saken, herunder eventuelle feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Klager på kommunens enkeltvedtak behandles i hovedsak av fylkesmannen i anneninstans.

Enkelte kommunale enkeltvedtak skal imidlertid behandles i anneninstans av kommunens interne klagenemnd etter forvaltningsloven § 28 (2). Klagenemndens vedtak kan ikke påklages videre, slik at saken er endelig avgjort når klagenemnden har truffet sitt vedtak. Typiske saker som behandles i klagenemndene er klager på tildeling av kommunale boliger, klager på vedtak om startlån og boligtilskudd, klager på parkeringstillatelser for forflytningshemmede og klager på tildeling av barnehageplass. Det dreier seg med andre ord om vedtak som har stor betydning for rettsstillingen til den det gjelder. Når tilfellet da er at halvparten av landets kommuner ikke har egne jurister som kan bidra til å sikre en trygg og grundig saksbehandling verken i første- eller anneninstans, kan dette være et betydelig rettssikkerhetsproblem.

Urovekkende

En ny forvaltningslov vil ikke alene løse denne utfordringen – det vil fortsatt være en grunnleggende forutsetning at norske kommuner har juridisk kompetanse tilgjengelig. At halvparten av landets kommuner tør å risikere innbyggernes rettssikkerhet på denne måten, er for meg både forunderlig og urovekkende.