Bestemmelsen som den tidligere NAV-lederen er domfelt etter, har i 2005-loven fått to års strafferamme. Aktor la derfor ned påstand om 21 dager betinget fengsel.

Borgarting lagmannsrett bemerker at alvoret i handlingene «kan tale for at det bør kunne reageres med fengsel», men mener forarbeidene tilsier at 2005-bestemmelsen skal tolkes innskrenkende. Konsekvensen er at snoking i databaser, etter Borgartings syn, bare kan straffes med bøter, slik rettstilstanden var etter 1902-loven.

Dermed slipper den tidligere NAV-sjefen unna med 15.000 kroner i bot.

– Det viktigste er at det er en stor lettelse for min klient at straffen ble slik jeg hadde forespeilet at den skulle bli, sa kvinnens forsvarer, Helene Elness, til Nettavisen da tingretten i fjor høst kom til samme konklusjon.

Overvåket naboen

Av dommen fremgår det at kvinnen gjennom halvannet år gjorde flere hundre søk i NAVs registre, på mer enn 30 personer i sitt nærmiljø. Retten skriver:

«Dette gjorde at tiltalte til enhver tid var oppdatert på den velferdsmessige situasjonen til naboer hun var i konflikt med. Slik retten ser det var det i praksis tale om en form for overvåkning.»

I skjerpende retning legger retten betydelig vekt på at kvinnen, som leder av juridisk seksjon, var en av NAVs «mest betrodde og autoritative jurister». Som følge av hennes ansvar for trygdesaker i lagmannsretten, hadde hun – i motsetning til de langt fleste i direktoratet – verken stedlige eller saklige begrensninger i sin tilgang til sakssystemet.

Avslørt av ektemannen

Retten mener forholdet ligger i det helt øvre sjikt for grove tjenestefeil i form av utjenstlige søk, med en straffverdighet opp mot den som kjennetegner misbruk av offentlig myndighet.

I formildende retning fremheves at kvinnen har mistet jobben, har måttet flytte vekk fra naboene, og har blitt benevnt ved navn i en blogg.

NRK fortalte i 2016 historien om hvordan NAV-snokeren ble avslørt av en slengbemerkning ektemannen hennes ga til naboene, i forbindelse med en krangel om et hagegjerde.

Les dommen her