Saken Oslo tingrett avgjorde i går har fått stor oppmerksomhet i bitcoin-kretser, ettersom den dreier seg om en ærekrenkelsessak mellom to kjente figurer fra dette miljøet. Kjernen er at én person hevder han fant opp Bitcoin mens den andre sier han lyver.

Og det er i grunn det du trenger å vite om faktum.

Denne krangelen har de to partene så langt klart å bruke ganske astronomiske summer på å kjempe. Da partene leverte inn sine respektive salæroppgaver til Oslo tingrett, var saksøkerens krav på 7 millioner, mens saksøktes var på 11,8 millioner kroner.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

Mer enn 1400 timer

Saksøker vant saken fullt ut, men Oslo tingrett har altså sterke innvendinger mot ressursbruken. Av regningen på 7 millioner var snaut seks millioner salær inkludert mva, og en drøy million til KPMG for «sakkyndig vurdering og dokumentanalyse (digital forensics)».

Motparten hadde selv en langt større regning, og reagerte derfor ikke på summen. Det gjør derimot tingretten:

«Retten skal uansett av eget tiltak, og uavhengig av hva motparten måtte mene, prøve om sakskostnadene er nødvendige (...). I forarbeidene til tvisteloven ble det gitt klare signaler om at kostnadsnivået i sivile saker skulle reduseres, og at domstolene skulle ha en langt mer sentral rolle i å styre kostnadsnivået (...).

Saken gikk over syv rettsdager, og i det perspektivet mener retten at timeforbruket er svært høyt, selv om man tar hensyn til at saken har pågått siden 2019. (...) Det er utført nesten et årsverk i arbeid i denne saken, som retten mener langt overstiger hva som har vært nødvendig.»

Salæroppgaven fra saksøkers advokater, ledet av Ørjan Salvesen Haukaas fra DLA Piper, var på 1455 timer, med en snittpris på 3280 kroner. Motpartens advokatteam, ledet av Halvor Manshaus fra Schjødt, hadde litt færre timer, kun 1405. Til gjengjeld hadde de en snittpris på 5365 kroner. Tingretten kommenterer:

«Sakens hovedspørsmål – ærekrenkelser – er et rettsområde hvor det vanlig med spesialiserte advokater. (...) Den klare hovedregel er at merkostnadene ved spesialisttimeprisen ikke kan kreves erstattet av motparten med mindre timeprisen reflekteres i lavere timeantall (...) Retten kan ikke se at det er tilfellet i denne saken.»

Tingretten mener også at sakkyndigvurderingen fra KPMG var unødvendig omfangsrik, og skriver de tilkjente sakskostnadene ned fra sju til fire millioner kroner, inkludert mva.

– Vi har nettopp fått dommen og får gjennomgå den med klient. Retten er enig med vår argumentasjon om det saken gjelder, og gir vår klient fullt medhold. Det er vi naturligvis fornøyd med. Det er også riktig at det ikke var noen protest mot sakskostnadsoppgaven, sier advokat Ørjan Salvesen Haukaas, som har representert saksøkeren.

Dommer i saken var Helen Engebrigtsen. Hun kom til Oslo tingrett i 2019, etter snaut 13 år som advokat i Orkla. Før det var hun 8 år i Thommessen.

Bitcoin-kjendiser

Selve tvisten hadde forøvrig den originale vrien at saksøker krevde fastsettelsesdom for at han ikke har ærekrenket saksøkte på Twitter. Årsaken er at motparten allerede har varslet et søksmål om ærekrenkelse, men da i London. Ettersom et tvist i London fort kunne blitt svært kostbar, har den forsvarende part valgte å gå til fastsettelsessøksmål i Norge, for slik å unngå et potensielt dyrt søksmål i London.

Dette har utløst en omfattende vernetingstvist, som ble endelig avgjort av Høyesteretts ankeutvalg i 2020. Partene i krangelen er henholdsvis en norsk twitrer, og en australsk statsborger bosatt i Storbritannia. Sistnevnte har visstnok hevdet at han er personen bak pseudonymet «Satoshi Nakamoto», som angivelig skal være den (eller de) som utviklet Bitcoin.

De norske twitreren har blant annet twitret uttalelser som: «As a tribute to B being a fraud, I’m going to make next week ‘B is a fraud week’, and tag all my tweets with #BIsAFraud. Feel free to join the celebration» og «Happy #BIsAFraud week everyone!»

Oslo tingretts konklusjon er B har gått ut med en kontroversiell påstand om at han er «Satoshi Nakamoto», og da må tåle kritikk fra meningsmotstandere.

DN skrev en ekstremt lang artikkel om krangelen tidligere i høst.