I vår avgjorde Høyesterett en sak om hvem som har retten til de enorme forekomstene av mineralet granat i Engebøfjellet i Sunnfjord. Arctic Mineral Resources AS, som består av grunneierne og deres investorer, ønsker å utvinne granaten. Denne har en antatt verdi på flere milliarder kroner.
I fjellet ligger imidlertid granaten blandet sammen med mineralet rutil. Rutil inneholder titan, som er et metall. Og bergverksloven sier at alle metaller er statens eiendom.
Staten vant
Høyesterett kom, etter en gjennomgang av norsk bergverkslovgivning helt tilbake til dronning Margretes «bergregal» fra tidlig 1400-tall, til at staten dermed har rett til hele malmen, inkludert granaten. Høyesterett mener eiendomsretten skal trekkes på bergartsnivå, i dette tilfellet eklogitt, og ikke på mineralnivå, altså bergartens enkelte bestanddeler.
Til grunneiernes fortvilelse.
– Jeg var rådgiver for den tapende parten i Engebøsaken ved behandlingen i Høyesterett. Jeg skal ikke her ta opp noen diskusjon om realiteten i dommen. Jeg nøyer meg med å opplyse at jeg på vegne av Arctic Mineral Resources AS har klaget dommen inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, sier Karl Arne Utgård til Rett24.
Utgård var dommer i Høyesterett frem til han gikk av med pensjon i 2018.
– Klagen gjelder både realiteten i dommen og saksbehandlingen i Høyesterett. Klagen ble sendt i juli, sier Utgård.
Eiendomsvernet
I klagen anfører han både at resultatet strider med grunneiernes eiendomsrett etter EMKs tilleggsprotokoll 1-1, og at saksbehandlingen krenket retten til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6.
I Engebø-dommen kom flertallet til at dagens regulering kun kodifiserer en rettstilstand som er flere hundre år gammel, og at det derfor ikke foreligger noen konflikt med eiendomsretten i Grunnloven § 105 eller EMK P1-1. Et mindretall på én dommer kom til samme resultatet, men dissenterte på begrunnelsen. Mindretallet åpnet for at det i enkelte tilfeller som dette kan skje en slik overføring av grunneiermineraler at § 105 får anvendelse. Mindretallet pekte videre på at mineralloven § 32 i så fall gir grunneieren rett til full erstatning, men at dette var tema som lå utenfor den saken Høyesterett hadde til behandling.
– Uavhengig av klagebehandlingen i Strasbourg, vil jeg advare mot å bygge for mye på dommen i Høyesterett. Dommen avgjør et konkret tilfelle. En slik enkeltstående dom avgjør ikke rettstilstanden helt allment. Engebøsaken hadde sitt særskilte faktum, sitt valg av prosedyreopplegg for advokatene, og sitt domsopplegg fra retten. Hvordan dette vil stå seg i senere saker, er det ikke så godt å vite. Inntil videre er det også uvisst om saken blir behandlet i Strasbourg, og hva utfallet der vil bli, sier Utgård.
Har skapt debatt
De senere årenes oppmerksomhet om enorme forekomster av sjeldne mineraler i norsk fjell, har gjort utviklingen av en ny lovregulering brennaktuell.
Partner i Simonsen Vogt Wiig Øystein Nore Nyhus, som prosederte saken for grunneierne, har i en kronikk på Rett24 tatt til ordet for at det pågående arbeidet med ny minerallov må revurderes, som følge av Høyesteretts dom. Han stilte spørsmål om staten er «på vei inn nye uholdbare inngrep i eiendomsretten ved lov, slik tilfellet var for tomtefestelovgivningen på 2000-tallet».
Han fikk svar fra statens prosessfullmektiger, som mente Nyhus skapte «et problem som ikke finnes».
