Tirsdag startet Høyesterett behandlingen av barnevernsakene som er sluppet inn i kjølvannet av EMD-fellelsene i høst. Normalt går slike saker for lukkede dører, men fordi sakene både har stor prinsipiell betydning og er omfattet av uvanlig høy offentlig oppmerksomhet, har domstolen tilrettelagt for utvidet åpenhet.
Høyesterett vil kunne slippe inn opptil 150 publikummere under forhandlingene, ettersom det gjøres videooverføring til både en ekstra rettssal og til det store møterommet.
For å få til dette uten å lekke taushetsbelagt informasjon, vil alle identifiserende opplysninger bli unntatt fra opplesning i retten. Det vil også i mindre grad bli høytlesning fra vedtak og lignende, i stedet vil teksten anses dokumentert ved at man henviser til konkrete avsnitt i utdragene. Det vil også være forbud mot lyd- og bildeopptak, opplyste Toril M. Øie til Rett24 i januar.
Det er fire barnevernsaker som er sluppet inn til storkammeret, hvorav to er forent til én sak. Tre kommuner er saksøkt, og staten opptrer i saken under henvisning til tvisteloven § 30-13. I tillegg er kommuneorganisasjonen KS gitt tillatelse til å opptre som partshjelper.
Hovedanførselen fra de ankende partene, som er at hensynet til barnets beste, som grunnleggende retningslinje i barneloven § 4-1,
etter tradisjonell norsk forvaltnings- og rettspraksis er blitt tolket og anvendt for snevert, slik at hensynet til at barnet får vokse opp med sin biologiske familie ikke er blitt tilstrekkelig vektlagt. Dette er også kjernen i den kritikken som er kommet fra EMD, i de sakene som er blitt behandlet der.
Kommunene anfører på deres side at sakene ikke lider av den type feil som EMD har slått ned på i sine avgjørelser.
«Slike prosessuelle feil og mangler foreligger ikke i nærværende sak, tvert imot», heter det i sluttinnlegget fra én av kommunene.
Saken vil pågå frem til mandag i neste uke.
.jpg.jpeg?quality=85)