Bakgrunnen for at Rana kommune i 2019 ble ilagt en tvangsmulkt fra Statsforvalteren, var at Statsforvalteren mente kommunen hadde brutt plikten til å sikre to elevers rett til et trygt og godt skolemiljø.
Kommunen gikk til sak for å få kjent tvangsmulkten ugyldig. Staten anførte i den anledning at kommunen ikke hadde søksmålsadgang i en sak som dette, ettersom kommunen er et underordnet organ.
Kommunen anførte på sin side at når en privat skoleeier åpenbart vil kunne gå til sak om gyldigheten av en tvangsmulkt, så må det samme gjelder for kommuner. Staten svarte med at det ikke er naturlig å sammenligne private og offentlige skoler, ettersom private har ikke plikt til å tilby opplæring.
Ber om stansing
Diskusjonen endte i Høyesterett, som i høst kom til at kommunen ikke har adgang til i gå til et slikt søksmål. I hvert fall ikke etter den alminnelige søksmålsregelen i tvisteloven § 1-3. Søksmålet måtte i så fall vært reist etter spesialregelen for kommuner i tvisteloven § 1-4a, men denne har seks måneders søksmålsfrist, og er derfor ikke aktuell.
På bakgrunn av Høyesteretts dom, måtte Hålogaland lagmannsrett behandle saken på nytt. I avgjørelsen som nå er avsagt, fremkommer det at kommunenes organisasjon KS nå arbeider med et skriv til Europarådet. Der vil den be om en rettslig vurdering av om Høyesteretts dom krenker Det europeiske charteret for lokalt selvstyre.
«Dersom Europarådet finner at norsk rettspraksis er i strid med charteret, må staten finne en annen løsning på foreliggende sak, jf. tvisteloven § 1-2 om at loven skal praktiseres uten motstrid med folkerettslige avtaler. På denne bakgrunn foreligger tungtveiende grunner til å stanse saken», siterer lagmannsretten fra kommunenes argumentasjon.
Ikke rettskraftig
Lagmannsretten vil imidlertid ikke akseptere å stanse saken, og svarer:
«Lagmannsretten skal i sin avgjørelse legge Høyesteretts oppfatning av tvisteloven § 1-3 til grunn, jf. tvisteloven § 30-3, jf. 29-24 andre ledd. Lagmannsretten kan derfor ikke stanse saken i påvente av andre organers eventuelle uttalelse eller avgjørelse av betydning for anvendelsen av tvisteloven § 1-3.
Ut fra Høyesteretts forståelse av tvisteloven § 1-3 er det ikke tvil om at kommunens søksmål mot staten skal avvises. Alternativt grunnlag for søksmålsadgang kunne vært bestemmelsen i tvisteloven § 1-4 a, men denne muligheten er stengt på grunn av søksmålsfristen i § 1-4 a fjerde ledd.»
Resultatet bli dermed at Rana kommunes søksmål mot staten avvises. Prosessfullmektig for Rana kommune, Frode Lauareid fra KS-advokatene, opplyser til Rett24 at det omtalte skrivet til Europarådet fortsatt ikke er ferdigstilt.
– Vi vil innen ankefristen ta stilling til om lagmannsrettens avgjørelse skal ankes til Høyesterett, sier Lauareid.
Charteret
Bestemmelsen Rana kommune viser til i Det europeiske charteret for lokalt selvstyre, er artikkel 11. Den lyder:
«Lokale myndigheter skal ha tilgang til judisiell overprøving for å sikre fri utøvelse av sin myndighet og respekt for slike prinsipper for lokalt selvstyre som er nedfelt i landets lovgivning elller grunnlov.»
Kommunen viste til denne også da Høyesterett behandlet saken i fjor, uten å få nevneverdig gehør. Høyesterett skrev da:
«Jeg kan (...) ikke se annet enn at dagens rettstilstand, der kommuner er gitt søksmålsrett etter tvisteloven § 1-4 a, er i tråd med charteret. Kommunalkongressen, et organ i Europarådet som gir anbefalinger om charteret, har nylig konkludert med at artikkel 11 er respektert i Norge, jf. rekommandasjon nr. 504 avgitt 26. mars 2024 side 34. Heller ikke charteret artikkel 11 kan derfor begrunne søksmålsrett etter § 1-3.»
Lagmannsrettens ferske kjennelse finner du her, og Høyesteretts dom fra i høst finner du her.
