Bakgrunnen for saken Sivilombudet har avgitt uttalelse om, stammer fra to foreldre som brakte sønnen sin til legevakten i 2018. Etter besøket ble foreldrene varslet om at barnevernet hadde mottatt en bekymringsmelding fra legevakten. Barnevernssaken ble senere henlagt.
Året etter ba foreldrene, på vegne av barnet, om utskrift av journalen fra besøket på legevakten, samt navn, stilling og formell kompetanse til personen som hadde skrevet den. Henvendelsen ble ikke besvart, fremkommer det av Sivilombudets gjennomgang.
Sa nei
Etter flere purringer svarte kommunen at den hadde valgt å holde tilbake navnet på den som hadde sendt bekymringsmeldingen med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Sivilombudet referer fra kommunens brev:
«Grunnlaget for avslaget er at du har spesifisert at du vil bruke navnet til å ettergå den ansattes kvalifikasjoner. Arbeidsgiver har plikt å sørge for at arbeidstakeren ikke utsettes for handlinger som kan oppleves krenkende. Å utgi navnet til en ansatt slik at dens formelle utdanning skal vurderes av eksterne vil kunne føre til at den ansatte blir hengt ut i en konkret sak. Dette er forhold arbeidsgiveren ikke kan tillate.»
Avgjørelsen ble påklaget til Statsforvalteren, som kom til at kommunen ikke hadde hjemmel til å holde denne informasjonen tilbake. Dette aksepterte ikke kommunen. Sivilombudet refererer fra kommunens svar:
«A kommune anser at de som har krevd navnet utlevert har til hensikt å bruke det på en måte som ikke er forenlig med arbeidstakerens rettigheter. Dvs. at den eneste hensikten å kreve navnet utlevert er å bruke det på en måte som ikke er forenlig mer arbeidstakerens rettigheter til ikke å bli krenkt.»
Statsforvalteren ga opp
I februar i fjor skrev Statsforvalteren til klagerne at de dessverre ikke har noen sanksjoner til rådighet når kommunen ikke retter seg etter Statsforvalterens vedtak, og at saken var avsluttet fra deres side.
Deretter ble saken brakt inn til Sivilombudet, som nå pålegger kommunen å rette seg etter Statsforvalterens avgjørelse. Sivilombudet skriver:
«Retten til innsyn i pasientjournaler følger av pasient – og brukerrettighetsloven, og klagerne har vist til saklige grunner for å få innsyn i hvem som har skrevet pasientjournalen og vedkommendes stilling. Å få vite navn og stilling på den som har skrevet pasientjournalen er viktig for at klagerne skal kunne vurdere habilitet, om vedkommende var helsepersonell og om vilkårene i helsepersonelloven § 33 andre ledd var oppfylt.
På denne bakgrunn er ombudet kommet til at A kommune har lagt feil rettsanvendelse til grunn for å innskrenke retten til innsyn i pasientjournalen. Arbeidsmiljøloven § 4-3 kan ikke anvendes for å holde tilbake navn og stilling til den ansatte. Kommunen har videre ikke vist til konkrete holdepunkter for at det er grunnlag for å holde tilbake den ansattes navn og stilling etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 eller forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav b.»
Ombudet oppsummerer med at retten til innsyn i pasientjournal ikke kan innskrenkes under henvisning til arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Hele uttalelsen finner du her.
